Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På N-delen av ryggen, ved det høyeste punktet: Røys, rundaktig. Tildels klart, men ujevnt markert med et belte av bruddstein fra Ø-NV. Br ca 1,5-2m, h opptil ca 0,8m. Steinstørrelsen varierer fra knyttnevestore og opptil 0,9 m i tvm. Innenfor beltet NV-SØ orientert forsenkning ca 2,5 x 2 x 0,4m. Her finnes så å si ikke stein. I V-kant av beltet åpning br ca 1m, her bare lav- og lyngbevokste knyttnevestore stein. Noe utkastet stein på en avsats 3m SØ for røysa og ca 2m lavere. Også noe stein er i NV lagt over en NNØ-SSV-gående forsenkning. Dette kan også være utkastet stein fra røysa. Slik røysa sees i dag er den sterkt deformert, antagelig ved at stein lagt over førstnevnte forsenkning er kastet utover fra Ø-NV, slik at det indre er blitt fritt for stein. I det indre sees en del bart berg, men også røsslyng, lav og mose. Steinene i beltet lav- og mosebevokst. Tvm Ø-V ca 8m, N-S ca 6,5m, h ca 0-0,8m. Opplyst av Oddvar Dahl, 3482 Tofte. Han hadde kommet over røysa i forbindelse med synfaring av orienteringskartet "STIKKVANN".?