Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
En enkeltliggende kullgrop. Det ble ikke påvist jernvinneanlegg i tilknytning til gropa, men pga. tidsnød ble kun de mest synlige forhøyningene sjekket med stikk. Ytterligere stikking i området burde ideelt sett vært gjort, og det kan derfor ikke utelukkes at det ligger anlegg i nærheten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre diam.: 4,75 m. Indre diam.: 2,90 m. Dybde: 80 cm. Beskrivelse: Sirkulær med bratte sidekanter inn til flat bunn. Tydelig voll rundt hele gropa.
Beskrivelse fra lokalitet:
"dobbel" kokegrop, to tilnærmet kvadratiske kokrgroper kant i kant
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegroplokaliteten består av to kokegroper. Kokegropene ligger helt kant-i-kant slik at de danner én struktur. De er derfor registrert som ett punkt med beskrivelsen ¿dobbelt kokegrop¿. Det ble tatt ut en kullprøve for datering fra den østre delen av strukturen siden den var mest kullholdig. Kullprøve 1. Strukturen måler ca 1x2 meter. Det vil si at den består at to tilnærmet kvadratmeter store kokegroper.
Dyrkningslag funnet i sjakt. Det ble lagt en sjakt ned langs skråningen mellom S1/ S2 og S3 (se Figur 15). Her kunne en følge dyrkningslaget i forhold til undergrunnen, og se hvordan jordmassene har seget ned skråningen fra ca 20 cm dybde på toppen ned til nesten 2 m dybde i bunnen av sjakta. Mellom dyrkningslaget og undergrunnen lå et ujevnt men tydelig kullag på ca 3 ¿ 5 cm tykkelse. Det ble tatt en kullprøve (nr 3) på 60 ¿ 70 cm dybde midt på sjakta som vil kunne gi en indikasjon på tidspunkt for rydning av jordet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop som ligger i steinete undergrunn lenger bort i skråningen, ca 50 m nordvest for S1 (se Fig 15). Det er en kullholdig sirkulær nedgravning som måler 140 cm i diameter. Fyllet er mørkt brunsvart med mye trekull, og fragmenter av skjørbrent stein. Det er antydning til en kullrand i den nordre halvdelen. Strukturen ble snittet i øst, og profilen skrår ned fra ca 5 cm i sør til 20 cm dybde i nord (se Fig 18). Konsentrasjonen av kull er også større i den nordlige enden av strukturen. Ingen moderne aktivitet kunne påvises.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegropa ligger i steinete undergrunn lenger bort i skråningen, ca 50 m nordvest for S1 Det er en kullholdig sirkulær nedgravning som måler 140 cm i diameter. Fyllet er mørkt brunsvart med mye trekull, og fragmenter av skjørbrent stein. Det er antydning til en kullrand i den nordre halvdelen. Strukturen ble snittet i øst, og profilen skrår ned fra ca 5 cm i sør til 20 cm dybde i nord. Konsentrasjonen av kull er også større i den nordlige enden av strukturen. Ingen moderne aktivitet kunne påvises.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdshaug som del av en samling på 5 gårdshauger innenfor 1,2 km langs strandsonen i Torsvåg. Gårdshaugene bør karakterisers som fiskeværshauger tilsvarende fiskeværet Torsvåg. Denne gårdshaugen utgjør sammen med den nærliggende gårdshaugen 18875 en sørlig konsentrasjon av gårdshauger i Torsvåg. Den nordlige konsentrasjonen, bestående av tre gårdshauger, ligger ca 560 m lenger nord i Torsvåg. Torsvåg er en av tre kjente fiskevær med kirkested på Vannøy i middelalderen, der kirkestedene ble avviklet på 1600-tallet. Kirkestedet i Torsvåg har ligget mellom nordre og søndre gårdshaugkonsentrasjon i fiskeværet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gårdshaug, jf. Kari Støren Binns beskrivelse 1976: Ca 20 m V for, på en NS-gående bergrygg kalt "Smihaugen": Fornminne 2: Gårdshaug, nærmest oval, orientert N-S. Den er noe ujevn og utflytende og på haugen kan sees rester av et par tufter delvis rasert og utydelige. Haugen er gressvokst og måles ca 50 x 20 m, høyden kan anslås til ca 1 m, men fjellgrunnen under haugen gjør høydeberegning vanskelig. Se ellers HDB's beskrivelse av gårdshaugen. Hadde ikke tilgang til H.D. Bratreins «Kirketuftregistreinger 1966» ved kontrollregistrering 5.7.2012. (gårdshaugen tilsvarer H.D.B`s Torsvåg 8, vestre haug i foreliggende papirer fra top.ark.). Gårdshaugen var tydelig markert og ble stedfestet ved kontrollregisteringen. Vest for gårdshaugen ble det imidlertid observert flere tufter som ikke er registrert pga høyt gress (må/bør registreres på en annen årstid for sikker avgrensning).