Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På et flatt parti på ryggen, ca 5m Ø for N-S-gående skogsbilvei: Rundhaug, klart markert. Lett synlig. Består antagelig av jord og stein. I V-siden massetak, orientert NNV-SSØ, ca 6 x 5 x 1. Bart grunnfjell i bunnen av massetaket. I toppartiet rundaktig nedsekning d ca 3m, dybde ca 0,5m. I denne skråttstilt NV-SØ-orientert helle, delvis nedgravd. Hellens mål, ca 2 x 1,5 x 0,5 m. Haugen bevokst med spredte, mindre løvbusker, furu og gran. Lyng i bunnskiktet. D ca 15m, h ca 2m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdshaug registert av H.D. Bratrein i 1966. Gårdshaugen ble dobbeltregistrert av Audhild Schanche i 1976 på ID 38468-1. Denne ID er slettet fra Askeladden etter kontrollregistrering i 2012, men innholdet i Schanches registrering fremgår i beskrivelsen av enkeltminnet.
Gårdshaug som del av en samling på 5 gårdshauger innenfor 1,2 km langs strandsonen i Torsvåg. Gårdshaugene bør karakteriseres som fiskeværshauger tilsvarende fiskeværet Torsvåg. Denne gårdshaugen utgjør sammen med de nærliggende gårdshaugene 38469 og gårdshaugkomplekset 38466 enkeltminne 1/3 en nordlig konsentrasjon av gårdshauger i Torsvåg. Den sørlige konsentrasjonen, bestående av to gårdshauger, ligger ca 560 m lenger sør i Torsvåg. Torsvåg er en av tre kjente fiskevær med kirkested på Vannøy i middelalderen, der kirkestedene ble avviklet på 1600-tallet. Kirkestedet i Torsvåg har ligget mellom nordre og søndre gårdshaugkonsentrasjon i fiskeværet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gårdshaug, jf. beskrivelse av H.D. Bratrein 16.06.1966: Gårdshaug II ligger like opp fra sjøen på en knaus N for nordre molo. Lengde 35 m, bredde 22 m, høyde 1-1 1/2 m. Vegen skjærer tvers gjennom haugen og blotter lagene på begge sider og der er tykke lag av fiskebein. Under vegarbeid ble detfunnet tallerkener av hvalbein, steingryter etc. Tuft på 2 x 2 m ligger nedenfor vegen og 5-10 m rett N for gårdshaugenfantes rester av en mødding - trolig flytta dit av bulldozer. Ei beinskjei er funnet i møddingen.
Samme gårdshaug, beskrevet av Audhild Schanche 28.5.1976:
"Tilnærmet oval gårdshaug, orientert N-S. Tegner seg som en uklart markert forhøyning i terrenget. Ujevn overflate. Veien mellom ytre molo og Nakkeslett skjærer tvers igjennom, og det er tatt ut masse på flere steder. Ca. 7 m N for S-enden av gårdshaugen ligger en halv tuft mot veiskjæringen. Brede torvvoller, gressbevokst. Vollenes bredde inntil 3 m, lengde 7 m.Dybde inntil 0,4 m. I et snitt i S-enden, like ovenfor veien, ble kulturlaget målt til ca. 1 m, og besto av svart fet jord iblandet en mengde fiskebein. En del av beina ble samlet opp (funn nr 7). Mot bunnen ble jorda oppblandet med skjellsand. Gårdshaugen er forstyrret oppå. Trolig er her også spor av andre tufter, men disse er vanskelig og skille ut. Lengde ca. 40 m, bredde ca. 23 m, høyde opptil 1,25 m (høyest i V-enden). Gårdshaugen ligger inntil fast fjell i ØSØ. V-enden ca. 12 m fra sjøen, ca 3 m over havet."
I Schanches opplysning om orientering fremgår det: "Ca. 100 m SSV for våningshuset på Bergmo, rett N for skjæringspunktet mellom moloveien til Koja og veien til Nakkeslett."
Opplysningene over fremgikk av ID 38468-1, slettet fra Askeladden etter kontrollregistrering 5.7.2012 pga. dobbeltregistrering av samme lokalitet.
2021: Den geometriløse ID 38468-1 endelig slettet da den fortsatt lå i systemet, men er åpenbar dublett.
Den 1. juni 2009, var Jorann Abusland i nærheten og fant mange flint avslag og deler av kjernesteiner. Hun leverte funnene til fylkeskonservatoren den 21. august 2009.
Funn-nr: C59396 hos Kulturhistorisk museum i Oslo.
Tre steinringer på en rekke på en strandvoll. Steinringene er tidligere tolket/kan tolkes som tufter, men er rimeligvis samiske offerringer. Se beskrivelse av enkeltminnene. Det er ingen kjent tradisjon om bruken av ringene, men lokaliteten/stedet heter "Ressebakken". På Vannøy er ordet "resse" vistnok forskjellig fra "rise" (er usikker på betydningen, men på Sengskroken ble "en resse" brukt om funn av menneskebein for å karakterisere at den døde var storvokst). Enkeltminne 2 og 3 er skilt ut fra Id 38470 og slått sammen som en lokalitet med offerringen enkeltminne 1, etter kontrollregistrering 2012.
Rundhaug, klart markert og toppet. Bygd av jord. Midten urørt. I Ø-kant hvor det står en lysmast, er en god del masse fjernet. Haugen er bevokst med lauvkratt og gress. D 13m, h 2m. Påvist av Erling Kristian Ziener, 2040 Kløfta.