Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold. Flere av røysene kan faktisk være rydningsrøyser og er således minner fra tidlig jordbruksvirksomhet. Aktivitetene ved Gardbergfeltet spenner fra bronsealder til moderne tid. Blant funnene her er et sverd med 70 cm lang klinge. Sverdet er sannsynligvis fra romertiden. Einangsteinen er den eldste runestein i Norden som står på sin opprinnelige sted.
C26999 Pilespiss av jern. Funnet i 1939 av Marit Fallet 15 år, 60m S for husene da ho gjekk og raka stein. Under nyrydding på gården ble det også funnet et stykke kleberstein . På den største flata var det inngravet noen streker. Innsendt UO, men returnert. På samme sted ble det også funnet et lite kleberstykke som lignet emne til skje eller øse. Innsendt UO, men returnert. UNØYAKTIG STEDFESTING
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold. Flere av røysene kan faktisk være rydningsrøyser og er således minner fra tidlig jordbruksvirksomhet. Aktivitetene ved Gardbergfeltet spenner fra bronsealder til moderne tid. Blant funnene her er et sverd med 70 cm lang klinge. Sverdet er sannsynligvis fra romertiden. Einangsteinen er den eldste runestein i Norden som står på sin opprinnelige sted.
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold. Flere av røysene kan faktisk være rydningsrøyser og er således minner fra tidlig jordbruksvirksomhet. Aktivitetene ved Gardbergfeltet spenner fra bronsealder til moderne tid. Blant funnene her er et sverd med 70 cm lang klinge. Sverdet er sannsynligvis fra romertiden. Einangsteinen er den eldste runestein i Norden som står på sin opprinnelige sted.
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold. Flere av røysene kan faktisk være rydningsrøyser og er således minner fra tidlig jordbruksvirksomhet. Aktivitetene ved Gardbergfeltet spenner fra bronsealder til moderne tid. Blant funnene her er et sverd med 70 cm lang klinge. Sverdet er sannsynligvis fra romertiden. Einangsteinen er den eldste runestein i Norden som står på sin opprinnelige sted.
To rydningsrøyser. Røys 1, den østre, måler 4x4 m i plan og har en høyde på ca. 40 cm. Den er sammensatt av noe større stein. Stort sett håndball til fotballstore. Røysen ligger på en liten flate i et ellers ulendt terreng. På flaten finnes to rydningsrøyser. Røys 2, den vestre, måler 3x3 m i plan og har en høyde på ca 40-50 cm. Den er sammensatt av noe større stein. Stort sett håndball til fotballstore. Røysen er bygd opp rundt en større jordfast stein i vest.
Kontrollregistrering 2017: 2 gravrøyser, 3 rydningsrøyser, 1 tuft
Det ble registrert et bosetningsområde innenfor planområdet. Bosetningssporene omfatter 10 enkeltstrukturer som ligger sør for tunet på Foss nordre, deriblant 5 kokegroper. I en av strukturene ble det funnet rester av ubrente dyrebein. Dateringen som ble hentet ut fra en av kokegropene daterer kulturminnet til eldre jernalder.
Lengst i S, inntil og V for den gamle NV-SØ-gående dalevegen: 1. Rund steinsetning ("Nisteinsringen" eller "Domarringen"). Opprinnelig 9 reiste, nå 8 steiner, som danner en tilnærmet sirkel, men S-kanten er nærmest rett. Den SØ-ligste av disse vender to tilnærmet flate sider mot NØ og SØ. Steinene er store rundkamp, tvm 0,7-1m, synlig h 0,7-0,8m. De øvrige steinene er avlange og klart reiste. Tvm 0,50,9m, h 0,6-0,9m. Steinene er runde på toppen og uten markert "for-" eller "bakside", men de to N-ligste vender den flateste siden utover, mot N. Steinene er bevokst med lav og mose. I SV-kanten av steinsetningen går et grustak noe inn i den, her er et søkk med noen løse stein i, samt en mosegrodd rundkamp, tvm 1m, synlig h 0,5m, trolig fra steinsetningen. Terrenget innenfor den er flatt, men tuete. De S-ligste steinene ligger 0,5m lavere i terrenget enn de øvrige. Avstanden mellom steinene er fra 2 til 4m. Gress, lyng. D 12. "Nisteinsringen" ble restaurert i 2005. --- 30m NV for 1, NV for og inntil den gamle NV-SØ-gående dalevegen: 2. Rektangelformet steinsetning ("Passasjesteinan"). Består av to tilnærmet rette, parallelle rekker reiste steiner. Den NØ-ligste rekken dannes av fem, den SV-ligste av seks steiner. De tre NV-ligste steinene i denne rekken er avlange, spisskantede steiner med tilnærmet rektangulære tverrsnitt. Den NV-ligste står litt på skrå innover, de to nærmeste SV for denne står vertikalt og vender flatsiden innover, i steinsetningens lengderetning. Disse tre steinene er 0,4-0,6x0,6-1m i tverrsnitt, synlig h 1,1-1,3m. De øvrige tre steinene i rekken er mindre, tilnærmet rektangulære av tverrsnitt, 0,2-0,4x0,5-0,7m, synlig h 0,50,8m. Den midterste av disse steinene er brukket i to, toppen ligger inntil og NV for den. Den NØ-ligste steinrekken består av stein av variert størrelse. Den N-ligste steinen er størst, tilnærmet rektangulær av tverrsnitt, avsmalnende mot toppen, og vender den flateste siden utover, mot NØ. Br NØ-SV 0,65m, t 0,3m, synlig h 1,3m. Denne steinen står 4m ØSØ for NV-ligste stein i førstnevnte rekke, så NØ-rekken er rundaktig i tverrsnitt, og i toppen og noe avsmalnende nedover mot bakken. Tverrsnitt 0,5m, h 0,6m. Øvrige steiner: tverrsnitt 0,3-0,6m, h 0,6-0,8m. Steinenes avstand varierer i begge rekker, fra 3m til 8m. Mose og lav på steinene. Området mellom er flatt, med noen tuer. Lyng, gress. Mindre furuer. L NV-SØ 30m, br 3,5m. Det skal ha vært flere reiste steiner, men de er fjernet og brukt til husmurer. Anders Tingvatne skriver at der stod 7 par steiner der 3 steiner ble fjernet og brukt til andre formål. --- 2m NØ for NØ-enden av 2, inntil og NØ for daleveien: 3. Rund steinlegning med en reist stein ("Offerringen" med "Periferisteinen"). Kan være fotkjede i nå fjernet gravhaug. Består av rundkamp, synlig tvm 0,1-0,3m, som for det meste synes å være lagt inntil hverandre. SV-ligste del, mot den gamle daleveien, trolig overtorvet eller fjernet, forøvrig er steinene godt synlige. En del torv er nylig ryddet vekk fra de N-ligste steinene. Mellom steinene, i SSØ-kanten, står en reist stein med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Avsmalnende mot toppen. Bevokst med lav og noe mose. Br i bunnen NNV-SSØ 0,3m, h 0,9m. Området innenfor steinlegningen er flatt, men trerøtter hever terrenget noe. En mindre rundkamp synes i overflaten litt SV for midten. Mose og lyng i bunnsjiktet. D 11m, h på steinlegningen 0-0,5m, h for området innenfor 0,1-0,3m. --- 23m NNV for 3: 4. Rund steinsetning ("Sjusteinsringen" eller "Skjelvarspranget" eller "Holmgangsringen"). Består av sju langaktige, avrundete, reiste flyttblokker. Den SV-ligste er minst, tvm 0,7m, h 0,7m. De øvrige steinene har tvm 0,8-1,3m, h 1-1,4m. Den N-ligste steinen har tilnærmet rektangulært tverrsnitt med avrundete hjørner, l i bunnen VNVØSØ 1,2m, t 0,5m. Avsmalnende til 0,7x0,15m i toppen, som har rundet profil. Den flateste siden vender mot N. Mose og lav på steinene. Avstanden mellom de reiste steinene er fra 4 til 6m. Steinsetningens d 16m. --- Midt inne i det området som avgrenses av steinsetningen: 5. Gravrøys, trolig rund. Overtorvet i kantene. Krater i toppen, d 3m, dybde 0,5m. Her ligger en god del mosegrodd rundkamp i dagen, tvm 0,2-0,3m. Mose og lyng. Det gikk en ØSØ-VNV-gående skogsbilvei igjennom steinsetningen i 1955-2005, inntil og S for de to N-ligste steinene. Veien har ødelagt noe av N-ligste del av røysa. S-ligste del er også noe ødelagt, her er en NNØ-SSV-gående grop, trolig etter grustaking. Røysa er bevokst med furuer, noen mindre bjørker. Lyng og mose i bunnsjiktet. D 7m, h 0,5m. Området mellom røysa og steinene er flatt, men i SV hever terrenget seg noe på begge sider av ovennevnte grop, og i en l ØSØ-VNV av 12m, br 3m, er det avflatet og senket av skogsbilveien. I ØSØ- og VNV-enden av området sees overflaten på noen større steiner som synes å ligge på sirkellinjen mellom de reiste steinene. --- 30m N for 4, på en naturlig N-S-gående forhøynings høyeste parti: 6. Rundrøys. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. I toppen, søkk, d 1,5m, dybde 0,5m. Steiene kjennes under mosen. Lyng og mose. Noen trerøtter. Røysa har ujevn overflate, særlig på Ø-siden, der det ligger en del mosegrodd og overtorvet stein. Noen rundkamp i dagen i N. Mose og lyng. D 6m, h 0,5-0,75m. --- 50m SØ for 6, lavere i terrenget, 5m SØ for skogsbilveien som her går NØ-SV: 7. Rundhaug. Noe uklart markert. Ligger på en naturlig forhøyning og utnytter denne. Jevnt rundet overflate, men terrenget heves noe rundt trærne. Noe avflatet i NØ, virker ellers urørt. NØ-ligste del går nesten i ett med terrenget. D trolig 8m, h 0,75m. Kan være naturlig, men har karakteristisk beliggenhet. --- I terrenget mellom røysa 6 og haugen 7, er det flere lave forhøyninger, men disse er mest trolig naturlige. --- 30m SV for 2, på S-enden av en naturlig N-S-gående forhøyning: 8. Rundhaug. Noe uklart markert, men svært godt synlig. Jevnt rundet profil, tuete overflate. Noen trestubber hever terrenget. Trolig noe avflatet på toppen, virker ellers urørt. D trolig 10m, h 1m. Folk på Tingvatn har alltid ment dette er en gravhaug. --- 12m NNV for 8: 9. Haug, trolig rund. Uklart markert. En del stein i overflaten, særlig i Ø. I overflaten av toppen synes tre rundkamp, byttesteiner som gjelder grensen mellom delt bruksrett til skog og grunn. All grunnen tilhører 43/1. Langs N-kanten skimtes noen stein liggende i en bue. Ujevn overflate, trærne og gamle trerøtter hever terrenget. Trolig urørt. Furuer, lyng. Mål vanskelig å angi, trolig: D 6m, h 0,5m. Kan være naturlig, men har logisk beliggenhet. --- NØ for og inntil 8 og 9, finnes en forsenkning. Trolig naturlig. --- Fornminnene påvist av Olav Øydne, 4595 Tingvatn. Øydne meddeler at han i september og desember 1986 hadde inne artikler med bilder i avisen Fædrelandsvennen. Man har bestemte oppfatninger om steinsetningens funksjon: Øydne opplyser at man i den S-ligste ringen med 9 (8) steiner ble dømt, den var en dommerring. Dommerne satt på steinene og forbryteren ble så ført gjennom den avlange steinsetningen NNV for 9-steinsringen. Her løp han spissrot. I den runde steinlegningen ofret man, og Skjelvarspranget, steinsetningen lengst i N, var en holmgangsring. Den som vant, ofret til gudene i offerringen. Øydne mener at steinsetningene og steinlegningen representerer det hedenske tinget. I middelalderen ble det flyttet til Tinghaugen lengre N. Forøvrig vises til litteraturen der andre forklaringer finnes. H Blich Holst (se u Litteratur) skriver at det ca 1900 ble funnet "aske og et lerkar som nu er forsvundet." Å Lauen (se u Litteratur) oppgir at noen gutter grov ut en gravhaug i Skjelvarspranget ca 1900, men fant bare noe jernskrammel. I Anna Øydne Neset: "Gamle minnesmerker i Hægebostad" står det: "Inne i Skjelvarspranget lå det også en gravhaug som ble åpnet i 1880-årene, men etter det folk den gang mente, så var det ikke noe av interesse i haugen".
Fra Sandvik gård er det rapportert flere funn som viser til aktivitetsspor fra steinbrukende tid. Lokaliteten er i dag tydelig forstyrret av gårdsdriften og vassdragsreguleringen i Osensjøen, men det gjenstår et mindre belte med lyng og furuskog på kammen framfor hovedbygningen som er urørt. Ved hjelp av prøvestikk ble det påvist bevarte rester av lokaliteten i dette partiet. På skråningen framfor hovedbygningen ble det påvist noe skjørbrent stein og jaspisavslag. I overgangen til flaten ble det funnet skjørbrent stein og enkelte avslag, mens det utpå flaten ble gjort funn av et 20-25 cm tykt lag med mye skjørbrent stein og 50 avslag. Avslagsmaterialet domineres av jaspis.