Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Neset var ved undersøkelsen ca. 75 m langt, ytterst er det smalt; innover mot land vider det seg ut med en stor flat strand på nordsiden av toppryggen. Boplassen ligger på ryggen som strekker seg ca. 30 m utover fra land. Toppen av ryggen er flat og ligger akkurat i hrv. Det gjør at jorden delvis er vasket bort, mens alle stein ser ut til å ha blitt liggende på sin opprinnelige plass. Bredden på boplassområdet er 15 m, det er hele toppflaten og bakken ned mot stranden på sørsiden. Funnene samler seg til en viss grad i konsentrasjoner;, ytterst i funnområdet ligger en konsentrasjon av hvit kvartsitt, lenger inn, ca. 10 m fra land og ned mot stranden på sørsiden en konsentrasjon av flint, og helt innunder land (uberørt område), en konsentrasjon av grønnstripet kvartsitt. Det ligger imidlertid flint over hele området. En skiferspiss lå nær vannet på S-siden. Den ytterste del av neset er en bratt knaus som stikker toppen opp over hrv. Her ute var det ingenting å finne. Mellom denne kollen og boplassområdet, er det et lavt eid der all jord er vasket vekk. Her var det heller ingenting å finne, heller ikke på den brede fuktige og steinete stranden på nordsiden av neset eller innover på land. Ryggen fortsetter innover land et stykke som en tørr rygg opp gjennom fuktig krattlende. Utenom dette er det ingen terrengformasjoner innenfor på land som skulle peke ut dette området som særlig velegnet som boplass. Funn: a) Pilespiss av gråbrun skifer med rombisk tverrsnitt og avflatet tange. Oddpartiet er avbrutt. St.l. 4,4 cm. b) Flekkebor av flint med retusj langs det meste av langsidene. L. 3,4 cm, st.br. 1,3 cm. c) 5 skiveskrapere, hvorav 4 av kvartsitt, 1 av flint. Den største av grå, lagdelt kvartsitt har ujevn egg slått fra to kanter langs begge langsider. Dennes st.l. 7,6 cm, st.br. 5,5 cm. De øvriges st. mål fra 5,5 cm - 2,8 cm. d) 8 avslag med retusj, hvorav 7 av flint og 1 av hvit kvartsitt. Av disse: Lite flintstykke med bruksspor ved ryggen. Dette kan muligens være eggavslag av en kjerneskraper. L. 3,1 cm. Lite avslag av lys grå flint med egg slått fra to kanter. L. 2,1 cm. Av de 6 øvrige har to avslag retusj på innsiden. St.mål på disse 6 fra 3,5 - 1,8 cm. e) 3 flekkefragmenter av flint. St.l. 2,7 cm, 1,8 cm og 1,8 cm. f) Flekkeliknende flintavslag. St.l. 3,6 cm. g) 3 rundkjerner hvorav 1 av flint med en stor flekk cortex, 2 av hhv. grågrønn, lagdelt og gråhvit kvartsitt. St.mål: 5,7 cm, 4,7 cm og 4,1 cm. h) Ca. 500 g avslag kvartsitt av vekslende kvalitet. St.mål fra 11,7 - bitte små fliser. Ca. 139 g flintavslag. St.mål fra. 5,4 - bitte små fliser.
Denne holmen er nå 40 m lang NNØ-SSV, 10-15 m bred, og er lav og steinet. Den er delt i to på midten av et smalt og lavt eid, der det er sand og grus. Ut mot vest på dette eidet ligger det en liten boplass 3 x 3 m. Den kan ha fortsatt utover i vannet. Den ligger nesten helt under HRV. Funn: a) 3 avslag med retusj av grå kvartsitt. St.mål 3,8 cm, 2,9 cm og 2,6 cm. b) Tykt avslag med bruksspor langs kantene. Ildslagningsstein? St.l. 6,6 cm. c) 4 avslag av grå kvartsitt. St.mål fra 3,8 - 1,2 cm.
Her er det en mindre vik, før oppdemningen var det mer en bukt med trangere utløp enn det er nå. Strendene rundt denne bukta er fuktige; myrlendet fortsetter videre mot SØ. Mellom myrene ligger små morenehauger innover dalsøkket i denne retningen. Her har det vært kortest å gå over til Frosen i S. På sørsiden av bukta, 10-15 m fra bergryggen langs S-siden av Buvatn på en bred, fuktig og steinet strand, ble det funnet en rekke avslag av samme gråblå kvartsitt. Alt sammen lå innen et trekantet område med side 3 m. I trekantens spiss, nord og ned mot vannet, lå en flint. Funn: a) Kraftig kjerne av mørk grå kvartsitt med skraperegg langs kant på 2 spalteflater. St.mål 9,3 cm. b) 2 avslag med retusj av samme mørke kvartsitt som a. Begge har retusjen på innsiden. St.mål hhv. 6,1 og 5,5 cm. c) 3 flekker: 1 av samme mørke kvartsitt som a, og 1 av flint med cortex ytterst. L. hhv. 5,5 cm og 3,6 cm. Fragmentarisk flekke av samme mørke kvartsitt. L. 3 cm. d) Ca. 600 g avslag av samme mørke kvartsitt. St.mål fra 8,7 til ca. 1 cm.
I en avstand av ca. 3 m SØ for den lave forhøyningen ligger en stor jordfast stein. Den har form omtrent som et parallellepiped. Overvokst med musøre, blåbærlyng og lav og måler 2,30 m NV-SØ, bredde varierende fra 1,35 - 1,45 m, høyde over bakken 40-50 cm. Mellom denne steinen og forhøyningen er det et lite søkk. I dette ble det i to prøvestikk funnet skjørbrent stein, ellers intet. På grunnlag av prøvestikk ble lokaliteten begrenset innenfor en rektangulær flate. Utfra den jordfaste steinens vestre hjørne måler rektangelet 11 m mot VNV og 7 m mot NNØ. Flateinnholdet av lokaliteten anslås til 75-80 m2. Lagfølge: 3-4 cm seig gresstorv, 4-6 cm blekjord, rødbrun aur. Funnene lå i det nederste av den seige gresstorven. Funn: a) Avslag av grågrønn, lagdelt kvartsitt med retusj på ett hjørne og svakere bruksspor på et annet. St. mål 4,1 cm. b) 29 avslagsstykker av lys og grågrønn, lagdelt kvartsitt samt ett bitte lite flintavslag med cortex. St. mål fra 3,9 cm til bitte små fliser.
Morenehaugen S for Førdalsosen III er 50-60 m lang retning B-S, 25 m bred, ganske oval og kledd med gresstorv. Høyden er 2-3 m. Lokaliteten ligger på en liten, vestlig arm av den lange morenehaugen og i en avstand av 12-16 m SSV for steinen nr. III er målt ut fra. Delen av haugen som Førdalsosen IV ligger på, skråner svakt mot NV. Skråningen blir brattere etter hvert ned mot den tuete delen av Førdalsosen III. I den sterkeste skråningen ble det tatt flere prøvestikk, uten funn i eller under torven. I bredde av 4 m og fra korteste avstand av 12 m fra steinen strekker lokaliteten seg 5 m VNV og 3 m ØSØ. S for lokaliteten er det dannet gressbevokste, flate tuer. Mot V skråner terrenget ned mot den tørre, tuevokste myra, som lokalitetene Førdalsosen I, II og III ligger omkring og i nærheten av. Lokalitetens størrelse ble anslått til 20-25 m². Lagfølge: 4-5 cm gresstorv, 4-5 cm blekjord, rødbrun morenesand. Funn ble gjort på overflaten og i torven. Funn: a) Mikroflekke av lys kvartsitt. L. 2,1 cm, st.br. 0,6 cm. b) 11 avslag av flint, lys kvartsitt og bergkrystall. St. mål fra 3,9 cm til bitte små fliser.
Lokaliteten selv begrenses trolig mot Ø av en annen avlang, jordfast stein, lengde 2 m N-S, bredde gjennomgående 60 cm og høyde 20 cm. Lokaliteten strekker seg ytterligere 2 m mot N og 2 m mot S, og smalner av mot V i en trekant, slik at største bredde Ø- V er 9 m fra "begrensningssteinen". I en bredde på 4 m V for "begrensningssteinen" er området bevokst av gresstorv, videre mot V av småvokst vier. I en avstand av 1 m V for Førdalsosen II er det en liten avsats 30-35 cm opp til det høyeste, gressbevokste partiet av haugen, slik at lokaliteten blir liggende på en 10 m bred forholdsvis plan terrasse. 2 m Ø for "begrensningssteinen" skråner haugen bratt ned mot en ny avsats, hvorpå referansepunktet for denne lokaliteten ligger. Den sistnevnte avsatsen danner Øbegrensningen av området hvor lokaliteten Førdalsosen I-VIII ble funnet, og grenser ut mot en våt myr i Ø. Lagfølge og funnforhold som for Førdalsosen VI. Funn: a) Avslag av slipt flintøks. Stykket er fra overgangen mellom øksens bredside og smalside. L. 3,5 cm, st.br, 0,6 cm. b) Del av mikroflekke av lys grå flint. L. 1,4 cm, br. v. bruddstedet 0,7 cm. c) 21 avslag av flint og lys kvartsitt. St.mål fra 4,3 cm til bitte små fliser.
Lokaliteten strekker seg 2 m til høyre og 2 m til venstre for linjen mellom de to steinene, slik at boplassen får en utstrekning på 7 m ØSØ-VNV og 4 m NNØ-SSV. Mot NNØ er lokaliteten dekket av gresstorv, mot SSV er det mer tuete. Lokalitetens størrelse ble anslått til 15-20 m2 ved hjelp av prøvestikk. Lagfølge: 5-7 cm gresstorv, 2-4 cm blekjord, rødbrun morenegrus. Funnene ble gjort i torven og øverst i blekjorden. Funn: Ca. 12 gr. små avslagsstykker av flint og ett stykke lys kvartsitt. St.mål fra 2,8 cm til bitte små fliser.
Lokalitetens begrensning i ØSØ er fra 8-12 m fra høyeste punkt på haugen. Her ble det funnet skjørbrent stein. Lokaliteten, som var tilnærmet rektangulær, strakte seg 10 m mot VNV i en bredde av 4 m, regnet fra begrensningen i ØSØ. Området hvor det ble gjort funn bekranses av et belte med flyttblokker med vekslende diameter. Lokalitetens størrelse anslås til 35-40 m2. Lagfølge: 2-4 cm vekslende med lav og torv, 3-6 cm blekjord, rødbrun morenegrus. Funnene lå øverst i blekjorden og nederste delen av lavet og torven. Funn: a) Liten flekke av grågrønn, lagdelt kvartsitt. L. 2,5 cm, st.br. 1,1 cm. b) 1 større og ca. 25 fra små til bitte små avslag av samme materiale. St. mål 5,7 cm.
Forsenkningen er 8 m bred når den går over i myren og lengden på den (NØ-SV) er 7 m. Den danner et skille mellom det tørre beltet og en 50-60 m lang og 25 m bred morenehaug, største lengde N-S. I forsenkningen ble det funnet avslag av bergkrystall og kvartsitt, i overgangen mellom østre og midtre del av det tørre beltet ble det funnet avslag av flint, og midt på den østre delen av det tørre beltet ble det funnet et lite avslag av bergkrystall liggende isolert. Ca. 2 cm under det vekslende mose- og torvlaget i forsenkningen fant man et sammenhengende fingertykt kullag med enkelte større kullbiter. Kullaget strakte seg ut mot overgangen til den tuete myren der det gikk over til et svart jordlag hvor man ikke lenger fant kullbiter. Som referanse for lokalitetens beliggenhet benyttes også her en jordfast stein. Mellom den østre delen av det tørre beltet og den store morenehaugen sønnafor finnes flere jordfaste flyttblokker. Den største av disse benyttes i det etterfølgende som referansepunkt. Steinen måler 3 x 2 m (Ø-V, N-S), diagonalt målt. Største høyde over bakken er 1 m i N, avtagende til 20 cm i S. Lokalitetens østre ende ligger 2 m NV for det vestre hjørne av steinen. Herfra strekker lokaliteten seg mot VSV og har form omtrent som en ellipse med lengste akse 18 m retning ØNØ-VSV og minste akse 15 m. Den vestre delen av lokaliteten strekker seg et stykke ut i den tørre tuete myren, mens den østre delen også fyller en del av den nevnte forsenkningen mellom det tørre beltet og haugen sønnafor. Kullaget tok til inne i den østre delen av lokaliteten og fortsatte ut mot V. Lagdelingen var følgende: 6-7 cm torv, 0-1,5 cm svart jord med enkelte større og flere mindre kullbiter, 2-3 cm blekjord, rødbrun aur. Funnene lå dels i torven, dels i kullaget og dels øverst i blekjorden. En bit bergkrystall ble funnet høyt oppe i torven i et prøvestikk 9 m N for det vestre hjørnet av den jordfaste steinen som er brukt som utgangspunkt. Da alle prøvestikkene som ble tatt omkring var funntomme, må man gå ut fra at man er i periferien av funnkonsentrasjonen (lokaliteten Førdalsosen III). Lokalitetens utstrekning er mellom 225 og 250 m². Funn: 13 avslagsstykker av flint, kvartsitt og bergkrystall. St.mål fra 6,5 cm til bitte små fliser.
Haugen skråner her nedover mot Ø, og er bevokst med gress, mose og små, spredte vierkratt. Mindre, jordfaste stein begrenser utstrekningen i NØ og V. Lokaliteten er ganske sirkelformet, med areal ca. 25 m2. Lagfølge og funnforhold som for Førdalsosen VI. Funn: 10 avslagsstykker av grågrønn, lagdelt kvartsitt og ett stykke av bergkrystall. St.mål fra 3,9 cm til bitte små fliser.