Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
To positive prøvestikk med funn av fire flintavslag på en liten flate. Avgrenset av bergknauser i sørvest og av negative prøvestikk. Alle funn fra omrotet masse med funn av glass og tegl.
TS12580.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Positivt prøvestikk. Funn av tre flintavslag.
Selve helleren dannes av en steinblokk som er 3,5 m høy og 1,30 m bred. Hellertakets bredde (største lengde av rommet i helleren) er 5 m, retning NØ-SV og største høyde er 2,5 m i S. Høyden i helleren avtar til 1,30 m i NØ. Den totale lengden av blokken er 6 m, lengderetning NØ-SV. Under hellertaket er det et horisontalt platå. Lengden av platået er 4,30 m, lengderetning NØ-SV og bredden er 1,70 m, retning NV-SØ. I NØ har en noe mindre steinblokk klemt seg inntil den førstnevnte, så helleren skjermes for vind fra N. Høyden på denne blokken er 2 m, bredde 1 m. Mot Ø holdes blokken på plass av en annen stor steinblokk av samme størrelse som den som danner hellertaket. Denne blokken er 4 m lang, lengderetning NNØ-SSV, 3 m høy og 2,50 m tykk. Blokken skråner ut mot ØSØ fra rommet som dannes mellom de tre steinblokkene. Forsenkningen mellom platået under helleren og steinblokken i Ø er steinet og ujevn. Steinblokken skjermer for vind og vær Ø, N og V, og helleren er av denne grunn meget lun. Da rommet mellom steinene er åpent mot S, er helleren ganske varm når det er solskinn. Det virker som om platået under helleren kan være bygd opp av stein med diameter 50-60 cm. I S og Ø skråner terrenget så bratt ned at det virker påfallende hvor nøyaktig platået følger grensen for dråpefallet. Det ble tatt to prøvestikk i helleren, et i nordøstenden og et 75 cm fra sørvest- og sørøstsiden av platået. I det første stikket fant man bare stein i bunnen. I det andre prøvestikket fant man et gjennomgående 2 cm tykt kullag inneholdende flere avslag av kvartsitt. Kullaget skråner nedover mot V. Lagfølgen i prøvestikket var: 5 cm brun torv og torvjord, 2 cm mørkt kullag med avslag av kvartsitt. Stein i bunnen. Funn: 14 små avslag av lys kvartsitt. St.mål fra 2,2 cm til bitte små fliser.
Morenen danner et platå hvorfra sidene skråner ned mot det myrlendte terrenget. Høyden over vannet er 5-7 m. Mest markert er den vestlige enden av moreneskansen. Her ble lokalitetene Stautjern I og II funnet. Lokalitetene ble funnet i form av to funnkonsentrasjoner adskilt ved et belte der det ikke var funn i prøvestikkene. Ved en eventuell utgravning kan det imidlertid godt vise seg at Stautjern I og II er deler av en felles boplass.
Ryggen går bratt ned i vannet både på N-siden og S-siden, bare helt på tuppen er det en flate på 15 x 15 m og en slak strand. Hele flaten ligger under h.r.v. og er uten vegetasjon og jordrester. I en konsentrasjon litt innenfor midten av flaten, 1 x 1 m stor, fant vi noe flint og grå kvartsitt. Denne funnplassen må ha ligget akkurat ved utløpsosen. Elvebredden videre sørover står nå under vann. Det gjør også det som har vært den andre siden av osen. På det neset som nå ligger rett V for boplassen fant vi ingenting. Funn: a) Skive av grå flint med lyse flekker med bruksspor i ene ende. L. 3 cm, br. 2 cm. b) 3 avslagsstykker av flint, hvorav 1 med cortex. St. l. fra 3,4 cm - 2 cm. 3 avslagsstykker av grå kvartsitt. St.l. fra 2,9 - 1,7 cm.
Neset er 50 m bredt og stikker 30 m ut i vannet. Neset er ganske flatt og ligger i sin helhet under h.r.v. Ingen vegetasjon og jordrester har klart å stå i mot nordavind og bølgeslag. Neset er dekket av grus der ikke fjellet stikker fram i dagen. 4 avslag lå 2-3 m fra lyngkanten med ca. 1 ms innbyrdes mellomrom. To andre lå 10 m lenger ned mot vannet. Landskapet innenfor mot S er småkupert og ikke så bratt. Det ligger bleksand og rød aur over svaberget. Enkelte steder ligger svaberget nakent. Funn: a) Flekkefragment av gråhvit flint med svak retusj langs en langside. L. 1,9 cm, br. 1,4 cm. Flekkefragment av gråhvit kvartsitt med svak retusj langs en langside. L. 2,6 cm, br. 1,6 cm. b) 2 flekkefragmenter av h.h.v. gråhvit og mørkere grå flint. St.l. h.h.v. 3,3 cm og 2,3 cm. c) 3 avslagsstykker av flint og kvartsitt. St. mål fra 5,9 cm - 1,9 cm.
På nesets nordøstre side nær tuppen ligger en liten boplass med funn og kokstein over 10 x 12 m. Innen dette området var det små samlinger med to-tre avslag av samme materiale. Det var mange usikre funn av en grov, sprø kvartsitt. Det ble også funnet en skifergjenstand innen funnområdet. Stikk inne på uberørt mark ga ingen resultater. Jordsmonnet er sandblandet jord over grov stein. Funn: a) Tykt, kjerneliknende avslag av lys kvartsitt med rett egg slått mot spalteflaten langs hele den ene side. Eggen fortsetter litt rundt på en annen side. Eggsidens l. 5,1 cm, st.h. 3,1 cm. b) 3 avslag med retusj av kvarts og kvartsitt. St.mål fra 4,9 cm - 2,5 cm. c) Avlangt stykke skifer med sagespor langs begge langsider og avbrukket i kortsiden. L. 5,5 cm, st.br. 1,4 cm. d) Ca. 225 g avslag av kvarts og kvartsitt, hvorav det meste av samme urene, hvite kvarts nevnt under Blommestølneset. St.mål fra 6,4 cm - 0,5 cm.