Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det utvaskede strandbeltet er her 4-5 m bredt, det er grus og mindre stein i strandbeltet, opp mot torven er det mye kokstein. Bakken innenfor skråner lett opp fra stranden. Et stikk her 2 m fra torvkanten viste blekjord men ikke kull eller kokstein. Jorden var fuktig. Boplassen ligger med spredte funn av flint og kvartsitt i strandbeltet 12-13 m nordover fra bekken. Like S for bekken ble det funnet en skiferspiss, men ellers ingenting, ikke engang kokstein. Denne boplassen ligger N for den lange moreneryggen som strekker seg langs stranden ved Vallehalle IV. Moreneryggen begynner rett på sørsiden av bekken. Funn: a) Enegget pilespiss av gråhvit flint med kort blad og lang tange. L. 4,3 cm, derav bladet 1,3 cm. b) Pilespiss av grå skifer med rombisk tverrsnitt, spiss odd og parallelle kanter. Pilens bakre del er avbrutt. L. 5,6 cm. c) Skiveskraper av lagdelt, grå kvartsitt med rett, ujevn egg. St.mål 4,7 cm, eggens l. 3,8 cm. d) Avslag med retusj av gråsort lagdelt kvartsitt. St.mål 6,2 cm. e) Flintavslag med bruksspor, l. 3 cm. f) Flekke av lys grå flint avbrutt i begge ender. St.l. 6,5 cm. g) Liten rundkjerne av lys kvartsitt. St.mål 2,6 cm. h) 3 avslagsstykker, hvorav ett av mørk grå skifer, 2 av kvartsitt. St.mål 3,7 cm, 5,6 cm og 3 cm.
Dyrkningslag synlig i den vestre sjaktekanten. Kalt struktur 11 ved registrering i august 2009. Avtegner seg som et mørkere kullspettet lag rett under matjorda, og har en lengde langs sjaktekanten på ca 10 meter. Dyrkningslaget er ikke å gjenfinne i den østlige sjaktekanten. Kullprøve er tatt av selve dyrkningslaget. I tillegg er det tatt to kullprøver at de to lagene under dyrkningslaget. Videre vestover for dyrkningslaget skråner terrenget bratt nedover til en bekkedal.
a) Pilespiss av gulhvit skifer. Bladet har tannete kanter, rombisk tverrsnitt og agnorer. Tangen er avflatet. Pilens fremre del er avbrutt. St.l. 4,5 cm. b) Skiveskraper av flint med ujevn egg, St.mål 2,5 cm. c) Skive av hvit kvartsitt med 2 innbuete, skarpe egger med grov tilhugging og bruksspor, St.mål 3,8 cm. d) Flekkeskraper av flint med retusj i enden og langs ene langside. De retusjerte egger er slått fra hver st. side. St.l. 7,2 cm, st.br. 2,9 cm. e) 2 flekkefragmenter av hhv. lys og mørk grå flint. Det minste har retusj i begge ender, det største bare i den ene ende. L. hhv. 3,7 cm og 2,7 cm. f) Atypisk kjerneskraper av lys, grå flint, muligens avspaltet av en plattformkjerne. Retusj i kanten mellom spalteflate og plattform. H. 2,9 cm, br. ved plattform 2,2 cm. g) Flekke av lys, grå flint med svake bruksspor på innsiden ved slagbulen på en sidekant. L. 5,3 cm, st.br. 2,4 cm. h) 4 avslag, hvorav 3 av flint, 1 av kvartsitt, med retusj eller bruksspor. St.mål fra 4,5 - 2,4 cm. i) Flekke av grågrønn, lagdelt kvartsitt. L. 5,1 cm, st.br. 2,4 cm. Flekkeliknende avslag av flint med cortex. St.l. 4,1 cm, st.br. 2,1 cm. k) Liten plattformkjerne av gråhvit flint. H. 2,4 cm, plattformens st.mål 2 cm. l) 2 rundkjerner av hhv. lys grå flint og gråbrun, lagdelt kvartsitt. St.mål hhv. 4,5 cm og 3,8 cm. m) 2 skiferstykker av hhv. gråbrun og grå skifer. Det første har en rett avsaget langside. St.mål 7,7 cm, og 6,1 cm. n) 24 avslagsstykker av flint og kvartsitt. St.mål fra 6,9 cm - 1,3 cm. Blommetjernsbekken. Inne i vika på nordsiden av "Blommestølneset" ligger denne boplassen. Terrenget er her myrlendt, strandbeltet er 8-9 m bredt og flatt. Boplassen ligger på et noenlunde tørt flatt nes på sørsiden av bukta. Det er også en tørr lyngflate innenfor. Funnene ligger spredt over 7 x 8 m, materialet er hvit kvartsitt. Funnområdet er dekket av grus og mellomstore stein, det er torv langs vannkanten slik den var ved undersøkelsen. Funn: a) Avslag av hvit kvartsitt med innbuet retusj. St.mål ca. 2 cm. b) Kjerne av kvartsitt med 1 plattform. L. 2 cm, st.br. 1,1 cm, h. 1,4 cm. c) 7 avslag hvorav 6 av melkehvit og 1 av grå, tydelig lagdelt kvartsitt. St.mål fra 6,5 - 2,6 cm.
Middelalderkirkegården har ikke vært i bruk etter 1945. Det var på et tidspunkt gjort grøfting og inngjerding av den gamle gravplassen for å ta den i bruk igjen, men planene ble aldri realisert (Brekke 1945:96). ”Tufta som St. Olavskyrkja stod på, var nok ikkje den aller beste. Elva, Røfsdalselva, kunne fløyme opp og leggje heile området på flata under vatn” (Brekke 1945:92ff, Ørstavik 1970, Strøm II:318).
Stor stein [140x50x20] staar I skraaningen av et liten knaus, mellom berg. tydelig satt opp av mennesker og kilt fast med stein. knausen ligger I utkanten av et større jorde [eriksmyr]. muligens grensestein.
Feltet består av 3 rundrøyser og 3 rundhauger, to av disse er usikre som fornminner. Røysene er noe uklart markert, overtorvede og bygget av mindre rundkamp. Den NØ-ligste røysa har en jordfast blokk: 1,25x1m, h 1,45m, i NV-kanten. Alle haugene er klart markerte; den sikre som ligger i hagen til 53/2, og som ca 1910 ble "omgjort" til lysthus, har fotkjede som sannsynligvis ble laget i forbindelse med lysthuset. De to usikre haugen lengst NØ i feltet er urørte, lysthushaugen har krater i toppen. En røys er avflatet, to har søkk i toppen. Alle fornminnene er bevokst med gress, et par av røsyene også med tornekratt. "Lysthushaugen"s d 7m, h 0,4-0,6m, opprinnelig h ca 1m. De usikre haugenes d 2-3m, h 0,2-0,3m. Røysenes d 6-6,5m, h 0,3-0,4m. Alle fornminnene, bortsett fra "Lysthushaugen", ligger omtrent på rekke NØ-SV, og tilhører 55/13.
Strukturen må kunne betegnes som en sikker kokegrop. Med dette menes ei grop som er gravd ned i bakken og som er fylt med oppvarmet stein. Steinene må imidlertid være varmet opp et annet sted. I samband med de mange avtorvingsprosjektene som fylkskommunen har fått utført de siste årene er det funnet en mengde kokegroper. Dette har i hovedska vært kokegroper med betydelig større innslag av trekull. Kokegroper av den typen som ble funnet på Åheim har det ikke vært så vanlig å finne. Nærmeste parallellen som jeg selv har undersøkt, er en av gropene fra Blinkentomta på Aure i Sykkylven.
Vallo I ligger på den sørligste del av stranden. Strandbeltet er her 10-15 m bredt og denne flaten fortsetter like flatt utover i vannet. Alle funn ble gjort ute i vannet 1-3 m fra vannkanten, over en strekning på 15 m målt langs vannkanten. Det var ikke mange funn og de lå spredt, materialet var for det meste flint. Den øverste del av det utvaskede strandbeltet er nokså fri for mose og jord. Her ligger steinura naken igjen. Lenger ned mot vannkanten er mose og jordlag bedre bevart, kanskje fordi dette partiet vanligvis ligger godt under vann, og ikke er så utsatt for bølgeslag. Det er imidlertid også her vasket vekk større flekker av torv og jord og det er i disse åpne flekkene at funnene kommer fram. Det er vanskelig å grave så nær vannkanten, og her ved Vallo I ga det heller ingen resultater. Det lå kull like ved flinten helt nede i vannkanten. Funn: 9 avslagstykker av flint. St. mål fra 3,2 - ca. 1 cm.