Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Åttende sjakt (sjakt A) ble gravd gjennom en eksisterende åpning i en geil som går nord-sør langs tomtegrensen. Under torvdekket i geila ble det påvist en fremdeles godt fungerende holveite som går nedover langs midten av geila. Vann fra denne renner ut i grøftekanten nede mot veien i nord. Sjakt A ble fortsatt mot NV. Denne delen av sjakten var imidlertid funntom. Geila går i nordnordvest-sørsørøstlig retning langs vestsiden av arealet for fritidsbolig. Den nordlige ende slutter ved veien på motsatt siden av veien fra gårdens låve. Geiler som denne har ofte tradisjon tilbake til middelalder. Steingjerdene i geila er svært godt bevart langs hele det planlagte utbyggingsarealet. Det er i dag to eksisterende åpninger i steingjerdene, hvor ca. 1,5-2,4m stein er rast ned eller fjernet fra muren. Det finnes flere steiner i murene som viser klare spor etter å ha blitt sprengt ut. Men disse steinene var plassert på en slik måte at de kan ha blitt tilført muren på et senere tidspunkt. Det ble ikke påvist steiner i de nederste delene av muren, og denne kan således ha en langt eldre dato.
Feltet er verken nøyaktig avgrenset, kartfestet eller dokumentert! feltet strekker seg trolig inn på hogstfelt i øst og beiter i vest og nord, men områdene er ikke befart. I den delen av fornminnefeltet som er befart ligger det anslagsvis 15 - 25 rydningsrøyser, flere åkerreiner, mulig gravrøys og mulige tufter.
Det er mange store steiner som raste ned i dette området og har formulert en del hellere som kunne ble brukt av mennesker. To små hellere markerer seg bedre enn andre og har god plass for minst en person. Rett sør av hellerne er det to store steiner koblet sammen med steingjerde på den tredje siden, og ble brukt som melkeplass for kuer.
Oval gravrøys på ca. 15 x 6 x 0,5 meter. I nærheten ligger mange rydningsrøyser, men gravrøysen skiller seg fra alle andre. Røysen har små og mellom stor steiner.
1934: Gravrøys. Paa eiendommen Holte 87 m.o.h. ligger en stor gravhaug ca. 15 m. dia. bygget av sten fra uren nedenfor fjellet. Gravhaugen har været forsögt opbrudt, uten at det kunde sees at være lykkes. Haugen er nu restaurert og har faat sin form tilbake. Det findes desuten ca 10 m. i syd for den store haug 2 ganske smaa gravhauger ca 3 m. dia. som begge var opbrudte, men det nederste lag sten og gravkistens sidestene laa paa plass. Haugene er nu restaurert og ser ut som store höisaater omtrent.
1957: Gravrøyser. På toppen av Holtevarden, 250m NNØ for Kråkerøy kirke: Stor gravrøys fra bronsealder, diam 16m, h 3m. Røysa er restaurert i 1930-åra. 14m Ø: Spor etter to små røyser, diam 2,5m.
2024: Gravfelt, inkluderer 3 gravrøyser. Det største gravrøysa (enk.2) har en diameter på 17 m. Denne er noe forstyrret, med fremstår stor og dominerende. Ifølge 1957-beskrivelse, er denne rekonstruert på 30-tallet. Det ligger to mindre gravrøyser SØ for enk.1, der den S-ligste røysa (enk.5) ligger ved kanten og avgrenset av en bratt skråning i S og V. Den andre røysa (enk.3) er tilsvarende som enk.5 og ligger ca. 2 m NØ for denne. Det finnes skålgroper (enk.1 og 4) innefor lokaliteten, men disse er slettet og fått ny ID (se hendelse). Det ble observert nyere tids innskrift (et årstall) like S for enk.2.
1950-tallet: På begynnelsen av 50-tallet ble enkeltminne 21 utgravd.
2017: Glemmen bygdebok oppgir: I skogen mellom Ula og jordene vest for fylkesveien: stort gravfelt. Feltet er delt i 2 grupper.(H13 R14 og R15).
2019: Gravfelt, bestående av 35 gravhauger. Vegetasjonen består av blandingsskog, men gravhaugene er godt synlig. Gravfeltet er forstyrret av et veikryss, der en N/S-gående asfaltert vei skjærer deler området. Nordvestre del av gravfeltet er skjermet av en brattere fjellknaus. Det er god utsikt i retning Ø-SØ. Enkeltminne 14-31 fikk geometri/kartfesting, grunnet tidligere manglende kartfesting. Disse har blitt kartfestet ved hjelp av Lidar og kartoversikt. Det ble på bakgrunn av dette lagt til 4 nye enkeltminner (enkeltminne 32-35). Samtlige enkeltminner fikk navn, døpt etter "nr." fra utgravningen på 50-tallet (se Varia 13).