Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
????: Opprinnelige opplysninger: "110m VSV for den sørligste av røysene ovenfor: liten, utkastet gravrøys."
2009: Januar : Gravfelt med to gravrøyser, den ene røysa nyoppdaget. Ligger 10 m fra hverandre. Røys lengst S: Oval, noe utkastet. 5 x 8 m, ca 0,9 m høy. Åpenbart med kiste / gravkammer. Denne er delvis synlig, hvor rette, kanstilte steiner danner et kammer på 2 x 5,5 m. Kan minne om hellekiste, men kansteinene / hellene som er synlige er generelt ikke så store. Røys lengst N: Lav gravrøys, noe utkastet. Primært bygd opp av bruddstein. Rund, D ca 6 m, 0,3 m høy. Noe overgrodd av mose og lyng.
2023: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser. Se tidl. beskrivelser. Lokaliteten er orientert SV/NØ-retning, med røysene ligger med 11 meters mellomrom. Den tydeligste røysen (enk.1) ligger i S, mens den nordligste røysen (enk.2) er bevokst med torv og lyng.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop funnet under registrering av gang- og sykkelvegtrasee over Bøen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Strukturen er oval av form og måler 1,05-1,25 meter, og den ligger orientert n-s. Kullholdig og med en del nevestor skjørbrent stein mot rødbrun grus. Strukturen ligger 1,5 meter fra vestre sjaktvegg. Innmålingsnummer 2.
Tuften ligger 100m Ø for utfallsosen, 30m fra og 5m over vannet og utgjøres av en steinmur som er overgrodd med gresstorv. Tufta måler 5,30 x 4m, indre mål. Største lengde er i retning NNØ-SSV. De overgrodde murene er opptil 2m brede. Dybden av tufta er 1m. Inngangen er i SSV og er 1,60m bred. Det ble funnet morkent treverk i et prøvestikk som viste følgende lagfølge: 12cm mose og torv, 4cm morkent treverk, 20cm blekjord, steril aur.
Denne tufta ligger 100m SV for utløpet av den nordre grenen i deltaet til elva fra Grønbottjen og 2m over nedre Mardalstjern. Den ligger inntil en enslig flyttblokk som måler 7,5m NNV-SSØ, er 4m bred og 1,5m høy. Selve tufta er lagt midt på ØNØ- siden av blokken slik at blokken danner vegg mot VSV. Tufta måler 2,10 x 1m indre mål, største lengde i retning VSV-ØNØ. Muren består av en enkel steinrekke som er 25cm høy og 30cm bred. Muligens kan tufta ha vært et naust eller båthus. Et prøvestikk midt i tufta ga følgnede lagfølge: 5cm torv, 4cm mørk brun myrjord, 13cm rødbrun myrjord, 13cm rødlig grus, steril aur. Ingen funn.
Nausttuft orientert NNV-SSØ med kortsiden mot stranda. Ca 16 x 5 m. Ligger i dyrkamark som skråner svakt fra N mot S og standa. Registrert direkte fra ortofoto.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hellegrav. Gravminnet er ca. 5 m lang i N-S retning og fra ca. 2,5 m til 0,7 m bred i Ø-V retning. Den består av to større horisontalt liggende dekkheller, den største i N er ca. 2,8 m lang (N-S) og ca. 2,4 m bred (Ø-V), den minste i S er ca. 1,4 m lang (N-S) og ca. 1,0 m bred (Ø-V). Begge hellerne er ca. 0,1- 0,3 m tykke. Det er ca. 0,6 m avstand mellom de to dekkhellerne, og kun jord og enkelte løse (nevestore) stein imellom. Rundt den største dekkhelleren ble det ikke påvist øvrig stein, eller mindre løse heller. Dette ble derimot påvist rundt den minste dekkhelleren. På vest- og nordsiden av denne, ligger det tilsammen tre mindre, løst liggende heller, ca. 0,3- 0,4 m brede. Det er sannsynlig at disse opprinnelig har vært en del av gravanlegget. Vi vet fra sikre hellekister at de er bygd opp med en eller flere horisontale dekkheller, og med kantstilte heller langs sidene, slik at dette danner en kiste med lokk. Foruten disse tre mindre hellerne, er det områder med nevestor stein rundt den minste dekkhella. Hele dette området virker omrotet i nyere tid, noe som også kan stemme med opplysninger fra Nils Kilen om at hans bestefars gererasjon hadde forsøkt å grave seg under hella. Fylkesarkeologens tolkning av anlegget er at det sannsynligvis er en liten hellegrav rundt den minste dekkhella i sør. Det er vanskelig å si om denne har sammenheng med den større dekkhella i nord, men muligheten er også åpen for at det er snakk om et sammenhengende gravanlegg. Det ble kostantert løse jordmasser med jordbor ved under helleren ved kantene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hellekiste. Noe usikkert kulturminne. Hellegraver kan generelt være fra senneolitikum (2400-1800 BC) eller jernalder (500 BC- 1030 AD).
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en bautastein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På gressplenen, 20m SSV for huset og 5m NNV for en stor eik: Bautastein. Skal stamme fra en gravhaug på Skjelberg, 14/3. H 2m, br N-S 0,65m, Ø-V 0,35m.
Dyrkingslaget er påvist i sjakt 5 og dekker heile denne sjakta si lengde på 5 meter. Sjakt 6 er gravd berre 2 meter aust for sjakt 5. Dyrkingslaget er i sjakt 6 påvist i 1 meter lengst vest i sjakta. I sjakta elles er ikkje laget påvist. Vest, sørvest og nordvest for sjakt 5 er det berg slik at dyrkingslaget vert avgrensa til ei ¿gryte¿ omkransa av berg, men med opning mot aust (jf. figur 6 og 7). Mot nord er dyrkingslaget også avgrensa av den negative sjakt 7.