Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
To sammenraste/gjenfylte murte fangstgroper i stein, begge er ca 2-2,5 meter lange og ca 0,7 m brede med en dybde på ca 0,4 m. De er lokalisert parallelt med ca 2,5 meters avstand med en 1-1,5 meter bred voll rundt. Retningen er temmelig nøyaktig N-S. Vollen ser ut til å være bygd opp av småstein og har en åpning ut i nordlig ende der terrenget skrår slakt nedover. I Sør er hellingen mye brattere. De ytre målene av vollen er ca 9x7,5 meter, de indre målene er ca 4,5x4, høyden på vollen er ca 40cm. Det går en sti gjennom anlegget i sørlig ende.
Fangstgrop murt av stein som er gjenfylt/sammenrast. Det er ingen tydelig voll rundt gropen. Størrelsen på gropen er ca 2x1 meter og er ca 40 cm dyp slik den ligger gjenfylt/sammenrast i dag. Gropen er lokalisert på toppen av et lite høydedrag. Orienteringen er N-S og terrenget heller nedover i sørlig retning.
Det ble påvist en steinalderlokalitet ved hjelp av prøvestikking helt ytterst på Ljoshaugnebbin, på bruk nr 258/49.Et prøvestikk var positivt med funn av 1 avslag i flint. Det ble tatt 4 prøvestikk rett i nærheten av det positive stikket uten at de leverte noen form kulturminner. Neset, funnet ble gjort på skiller seg litt ut i landskapet og herfra har man veldig god oversikt over store deler av Feforvannet. Lokaliteten er avgrenset topografisk. I kort avstand i østlig retning, ca 15 meter ligger det en hytte, neset skråner kraftig ned mot sjøen.
Boplasslokalitet fra steinalder. Mange løsfunn av flint vest for husene på Svinekle ned mot Glomma, er funnet gjennom årenes løp. Noen av funnene (C19794 a-b. C19827. C19946 a-b) er katalogisert i år 1900, 1902 og 1908 (KHM,UIO). Tatt et prøvestikk på gresslettene rett ovenfor strandsonen. Prøvestikket bestod av 8 cm torv, etterfulgt av 10 cm med finkornet, brun sand med spredt kullbiter, over et brunt (fast) leirelag. Funn av 3 halve hasselnøttskall, 2 flintavslag og en mulig bit av slipt skifer, er funnet i lag 8-15 cm under markoverflaten. Avgrensing av boplassen er ikke foretatt, og digitaliseringa av lokaliteten er gjort utfra avmerkninger på ØK-kart. Tiltak i området må avklares med Fylkeskonservatoren, Østfold fylkeskommune. Avgrensinga av boplassområdet er bl.a. gjort utfra topografiske forhold.
Området her består av rydningsrøyser i tilknytning til fossil åker. De ligger på N-S orienterte bergkanter, og deler åkrene inn i terrasser. Rydningsrøysene er hovedsakelig små og lave, noen ligger godt nede i marken og er vanskelige å oppdage. Røysene er tydeligst i gammel granskog pga lite vegetasjon på bakken og en kan ikke se bort i fra at det finnes flere røyser enn de som er registrert.
Lokaliteten består av en hulvei og en rydningsstreng. De ligger i et barskogområde sør og vest for grusvei. Terrenget heller svakt mot sør. Grusveien er en fortsettelse fra gangvei over E6 fra Taraldrudhytta vest for E6. Lokaliteten ligger øst for E6. Grusveien fortsetter sørover inn på Kloppavegen, en nord-sør gående vei gjennom Assurdalen.
To fangstgroper. Den største er klar og tydelig, den andre er mer diffus. Fangstgropene er funnet i et granskogområde med store spredte trær. På flaten, NØ for gropene, står det en gapahuk.