Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Denne lokaliteten er hovedsakelig vendt nord- og østover og knyttet til en bukt og en flate som finnes på denne høyden. Sør for lokaliteten stiger berget raskt opp mot 25-30 meter før det blir noe slakere videre opp. Nord for lokaliteten (mot sjøen) er det også en markert nivåforskjell fra omkring 11 meter. Det er naturlig å tenke seg at sjøen stod opp mot denne kanten da lokaliteten var i bruk, og at den slik var strandtilknytta. Det er noe åpent landskap også vestover fra lokaliteten, men dersom det på denne tida var skog på linje med i dag, gir dette likevel god ly for vind og vær. Landskapsmessig ligger lokaliteten omkring 1-3 meter lavere enn området vest og nordvest for denne.
Det er gravd 21 prøvestikk for å påvise og avgrense steinalderlokalitet II. Av disse er 7 prøvestikk klart positive med innhold av klare flintavslag (se funnliste) og 6 prøvestikk inneholdt flint som var vassrulla eller usikre flintavslag. Et av prøvestikka inneholdt både sikre flintavslag og usikre/vassrulla. 9 prøvestikk var uten funn av flintavslag, og de fleste av disse lå i utkanten av lokaliteten og slik tjente som avgrensning. Prøvestikkene viste at størst funntetthet antatt er å finne i sørlig og midtre del av lokaliteten. På bakgrunn av prøvestikkene, er lokalitetens utbredelse anslått til omkring 40 x 40 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Denne lokaliteten har orientering nord og øst, og vinterstid kommer sola bare delvis til i dette området som derfor lett blir skyggefullt og kaldt. Det er utsikt mot Tingvollfjorden og til områder som Aspøya og Bergsøya hvor det fra før er kjent en rekke funn fra forhistorisk tid. Lokaliteten har en utstrekning på omkring 40 x 30 meter og strekker seg i nordøstlig retning fra utgangspunktet ved rotvelt. Vest for rotvelt (høyere opp) kommer nakent berg opp i dagen og blir der naturlig avgrensning.
Usikkert. Mulig ett litet gruvskjerp med anslutande törrmur. Tørrmur: består av oregelbunden bruddsten av skiftande störrelse. Muren ligger ej i helt ordentliga skift. Skjerp: två sidor består av upplagda sten och en är själva bruddet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ble funnet i forbindelse med befaring av planområdet for Klokkerbukta hytteområde 29/1-2001. Det var da tele/frost i bakken og ikke mulig å gjøre prøvestikk, men grøfter og rotvelter i området ble sjekket for mulig funn av flint og trekull, samt synlige fortidsminner.
Denne lokaliteten har orientering nord og øst, og vinterstid kommer sola bare delvis til i dette området som derfor lett blir skyggefullt og kaldt. Det er utsikt mot Tingvollfjorden og til områder som Aspøya og Bergsøya hvor det fra før er kjent en rekke funn fra forhistorisk tid. I forhold til det første planutkastet, låg denne lokaliteten i krysningspunktet mellom Vei 1, Vei 5 og tomt 26.
Det ble gravd 15 prøvestikk i området omkring den funnholdige rotvelta, og av disse inneholdt 5 prøvestikk sikre flintavslag. 9 prøvestikk var uten funn, mens 2 inneholdt usikre flintfunn. Et av disse inneholdt også sikre avslag. Prøvestikk uten funn ligger i utkanten av lokaliteten og tjener som avgrensning.
Første del av steinalderlokaliteten ble funnet som flintavslag som kunne plukkes ut av et rotvelt. Treet som hadde blåst over ende, hadde dratt med seg en del jordmasse som inneholdt 7 flintavslag, ett avslag av bergkrystall og noe små biter med trekull. Avslagene var svært tydelige og gode, og senere prøvestikk her bestod hovedsakelig i å avgrense lokaliteten. Østover fra rotveltet, som også blir nedover mot sjøen, danner terrenget en bukt. Det var derfor naturlig å i hovedsak konsentrere seg om dette området for avgrensning av lokaliteten.
Lokaliteten har en utstrekning på omkring 40 x 30 meter og strekker seg i nordøstlig retning fra utgangspunktet ved rotveltet. Vest for rotvelt (høyere opp) kommer nakent berg opp i dagen og blir der naturlig avgrensning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Denne lokaliteten er hovedsaklig vendt nord- og østover og knyttet til en bukt og en flate som finnes på denne høyden. Sør for lokaliteten stiger berget raskt opp mot 25-30 meter før det blir noe slakere videre opp. Nord for lokaliteten (mot sjøen) er det også markert nivåforskjell fra omkring 11 meter. Det er naturlig å tenke seg at sjøen stod opp mot denne kanten da lokaliteten var i bruk, og at den slik var strandtilknytta. Det er noe åpent landskap også vestover fra lokaliteten, men dersom det på denne tida var skog på linje med i dag, gir dette likevel god ly for vind og vær. Landskapsmessig ligger lokaliteten omkring 1-3 meter lavere enn området vest og nordvest for denne. På bakgrunn av prøvestikkene, er lokalitetens utbredelse anslått til omkring 40 x 40 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129632 er ei tuft som ligg i ei svak austlig skråning inne på beitemark. Nokre grantre veks på kollen sør for lokaliteten. I aust veks det tett planta granskog. Vegetasjonen rundt lokaliteten er stort sett nedbeita og består i all hovudsak av gras. Tufta er svakt synlig og dårlig bevart.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Tuft. S1 framstår som eit lite synlig kvadratisk søkk i bakken. Tufta måler 2,8 x 2,5 meter. Veggvollar på 0,3 - 0,4 meter høgd er svakt synlige i nord og i sør. Det kan virke som om tufta er delvis nedgravd i hellinga på kollen. Ingen C14 prøve vart tatt ut. Dateringa er derfor uviss. Tar ein tuftas dårlige forfatning, storleik og plassering i betraktning kan ein argumentere for ei viss alder på tufta.
To gravrøyser, en stor og en liten røys i samme område. Røysene ligger 11-12 meter fra hverandre. Røysa ligger omtrent 5 meter fra markert kant ned mot sjøen. Eventuelt andre røyser i området må antatt også ligger i tilknytning til denne kanten/terrassen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av eit enkeltminne, ei kolgrop som ligg på ei lita vestvendt flate. Mot søraust og sørvest fell landskapet svakt nedover i retning Teigsstølen. Mot sør har ein god utsikt tvers over Øvstedalen i retning Skriki. Inntil gropa frå nordvest mot nordaust går ein liten bergkam. Landskapet stig gradvis mot nord i retning Haugsstølen. Lokaliteten er avgrensa til flata lokaliteten ligg på, frå der landskapet byrjar å falle mot sør til bergkammen i nord. Vegetasjonen består av lett og open fjellbjørkeskog med enkelte furutre og einebærbusker. Undervegetasjonen er hovudsaklig røsslyng og bærlyng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa er kvadratisk og har eit ytre diametermål på 3,3 x 2,9 meter. Den indre diameteren er på 2,0 x 2,3 meter. Djupna er på 0,3 meter. Trekol vart påvist i den sørvestlige vollen.Ei kvadratisk grop på om lag 40 x 40 cm var gravd i botnen av gropa frå før. Trulig eit eldre prøvestikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av eit enkeltminne, ei grop som ligg på sørvestsida av og på enden av ein bergrygg. Lokaliteten er topografisk avgrensa til den vesle flata strukturen ligg på. Derifrå har ein god utsikt mot sør i retning Skriki på vestsida av Øvstedalen. Mot aust og vest er utsikta avgrensa av tett bjørkeskog. Mot nordvest har ein klar utsikt opp mot lokalitet R 129620. Vegetasjonen består av fjellbjørk og ei og anna furu. Undervegetasjonen er i all hovudsak røsslyng, bærlyng og mose.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa er kvadratisk og svakt synlig utan vollar. Den måler 1 x 1 meter og er 0,1 meter djup. Eit prøvestikk sentralt i gropa syna eit trekolskikt under eit lag med raudlig brend leire, på 35 cm djup.Det er uvisst kva strukturen representerar, men den raudbrende leira indikerar at det kan være ein form for jordomn. Den ¿omvendte¿ profilen, med eit utvaskingsslag over den raudbrende leira, og under eit tjukt lag med gulbrun jord, syner og` at massane er spadd opp og nytta til å dekke over strukturen. Det verkar i som at dette ikkje dreier seg om ei kolgrop eller kokegrop.
Sentralt i lokaliteten ligg S1 (tuft) og S2 (steingjerde). Vest for S1 cirka 20 - 25 meter ligg S3 ei rydningsrøys. I lokalitetens søraustligaste hjørne inntil eit nord/sørgåande gjerde, ligg S6 (rydningsrøys). 10 - 12 meter vest for S6 ligg delar av eit steingjerde (S5). Mellom S5 og S2 er to prøvestikk grøvd, kor i frå det er tatt ut ei C14 datering (Beta 263377) frå PS 1, som ga datering til 430 ¿ 640 e. Kr. Prøvens kontekst er noe usikker, ettersom den ikkje er tatt ut av et klart avgrensa stratigrafisk sjikt. 100 meter aust for lokaliteten, forbi grantreparselleringa, ligg S4 (K 130129), som er skilt ut som eiga lokalitet. 20 meter vest for lokaliteten og 10 meter vest for ein bekk, ligg S7 (K 130127), som også er utskild som eiga lokalitet. Strukturane er forfalne, men urøyrt av moderne øydeleggingar. S1 er etter forholda bra bevarte. Restar etter plank og bølgjeblikk i tufta tyder på at dei er av nyare datering. Steingjerdet S5 opptrer berre sporadisk og må seiast å vere den minst bevarte av strukturane. Alle strukturane på R 129640 er mest trulig nyare tids kulturminne. Dateringa frå PS1 til folkevandringstid/merovingartid syner derimot bruk av området attende til overgangen eldre/yngre jernalder. Om bruken av området i jernalderen var knytt til støling er vanskelig å seie, men kan ikkje utelukkast. Stølsområde syner ofte svært lang brukskontinuitet i tid. Lokalitet R 105899 Bjørndalen er eit godt eksempel på det. R 129640 representerar eit mindre stølsanlegg, trulig ein vårstøl eller heimestøl for garden Mannsverk 78/2. Sjakting i samband med 420 kV "Ørskog-Fardal" linja i 2010 påviste 2 strukturar. B1 er to steinheller som ligg på tvers av sjakt B i den sørlige enden. C1 er ei steinfylt grop/nedgraving som ligg inntil ei jordfast steinblokk.
Eldste omtale av anlegget er i 1240, men da kun av en kirke med kirkegård: «Olav frå Vigtil hadde flydd frå Vestre stretet. Da såg han seg ingen anna råd enn å søkje seg inn i Lavranskyrkja med mennene sine, men endå fall det nokre utafor kyrkjegarden» (Soga om Håkon Håkonsson kap. 235).
Hospitalskirkegård. 18 skeletter funnet i St. Halvardsgt. 26 og 33. Flere av skjelettene med klare tegn på lepra.
Håkon Christie dokumenterte i 1951 ei grøft i St. Halvards gate 28 (dagbok «Det gamle Oslo 1951 - » s. 3ff, Riksantikvarens arkiv). Han beskriver et ca. 1 m tykt, homogent kirkegårdslag med en rekke skjeletter inne på tomten, og inntil/langs gjerdet mot gaten en tørrmur som han oppfattet som en sannsynlig kirkegårdsmur. Beskrivelsen av kirkegårdslaget (homogent) viser at dette var en velbrukt gravplass.
I eiendomsgrensen mellom 102/5 og 102/6: Rundhaug. Klart markert, spesielt mot N og NV. Mot S går den i ett med høydedragets fall. Består av stein og jord. Fordypning i toppen. D 8m, h 1m. NØ og NV for gravhaugen finnes 3 mindre, noe uryddige røyser. Trolig nyere tids rydningsrøyser.