Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet med kversteinsemner (uttatte kvernstein) strekker seg over et areal på 40 m i Ø-v retning langs strandlinjen og omlag 100 meter opp fra stranden. Hovedfeltet ligger på en bar knaus ned mot sjøen kalt Hildrane. Dette feltet kan igjen deles opp i et vestre og et østre felt. Kvernsteinene ses i dag fra 1,5 moh til opp mot 100 moh mot en brattskrent i nord. Et mindre felt ligger øst for hovedfeletet og inn for Småskjera, adskilt fra hovedfeltet ved en fjellknaus. Enkelte kvernsteinsemner kan også ses på denne bergknausen. Feltet består av omlag 250-300 synlige sirkulære negativer av uttatte dreiekverner. De fleste har en diameter på 50 cm, men også større uttak av vasskverner med diameter 70, 90 og 110 cm kan ses. Antall uttatte roterende kverner er ukjent, da enkelte kan ha vært tatt ut i blokker som halvfabrikata. Torlig kan kvernsteinsbruddet dateres til middelalderen. Mangel på borehull for bruk av krutt til å løsne blokker forsterker inntrykket av at bruddet er fra før 1800-tallet.
Jernvinneanlegg. Mykje slagg og leirklining i køyrespor etter skogsmaskin. Ligg i opphøgd terreng ovanfor bekkefar. Er lett å sjå utkastsone frå arbeidsflate. Det ligg kolgroper i åssida i nordvestleg retning. Lokaliteten har ein omtrentleg utstrekning på 15 meter i SV-NØ retning.
Ved utgravinger og prøvestikking blei det påvist restar av eit jarnvinneanlegg som mvar delvis fjerna av tuft 112592-2. Vest for tufta blei det påvist malm og slagg i omrota masser, medan det i utgravd sjakt påvist bevarte restar av slaggutkast. Hovuddelen av lokaliteten (omnar m.m) verkar å vere fjerna ved anlegging av stølshus.
Gravfelt med røyser og hauger. Gravminnene er nevnt i et dokument i Topografisk arkiv fra 1912. Alle gravhaugene kunne ikke gjenfinnes, men utelukker ikke at de kan være der. Det har vært aktivitet med skogsmaskiner i området.