Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten ligg på den dyrka marka nord ¿ nord vest for driftsbygningen på Åsheim (gbnr: 285/20), i vest grenser marka mot steingarden til utmarka på Seim, som består av berg med lite overvegetasjon. I nord grensar marka til geilen som knytte utmarka på Seim og utmarka på Garnes saman, i tilegg til utmark. I aust grenser marka til den gamle gardsveien som går frå Åsheim til Garnes, aust for vegen er det berg. Lokaliteten ligger på den austre delen av marka som grenser opp mot gardsvegen, terrenget heller mot vest. På den sør ¿ vestre delen av marka er det mye berg, og i den nord ¿ vestre delen i botnen av bakken er det mye omrotet og påfylte massar med moderne keramikk. Midt på marka frå den sørlige delen av lok 1 til den siste sjakta i den nordlege enden av planområdet (sjakt 13) går det ein bergrygg som deler store delar av marka i to, i hovudsak synes det som om strukturane ligg på den austre delen av denne (ikkje struktur 7. Lokaliteten er avgrensa ved hjelp av negative sjakter og berg/utmark. Ved registreringa blei det funne ulike førhistoriske strukturar: Tre forhistoriske graver, av desse var to gravrøyser (Struktur 2 (3) og 4) og ein kistegrav (struktur 9). Fleire kokegroper/eldstader (struktur 1, 5, 6 og 7 og 8) og førhistoriske dyrkingsslag
Lokaliteten ligg på dyrka mark nord ¿ aust for bygningane som tilhøyrer bruket på Åsheim gbnr: 85/1. Den grensar mot hagen til bruket i sør ¿ vest, berg i vest og hellande og vått terreng i sør og aust. I nord og nord ¿ vest er lokaliteten avgrensa av utmark og negative sjakter. Sjakt 15 er 43 meter lang og 3.50 meter brei og nord ¿ sør orientert. Dyrkingslaget er frå 20 til 40 cm. Undergrunnen er heterogen beståande av spettet sand , frå grått til raudbrunt. Noen småsteinar og berg i den sørlege ende, samt ei veit. F1: Bryne som sannsynlegvis kan daterast til føyrreformatorisk tid. Sjakt 18 er 30 meter lang og ca. 4 meter brei, og er nord ¿ aust orientert. Det er mye berg i sjakta som strekker seg over ein bergrygg. Mellom partia med berg er det ein grå til raudbrun undergrunn som er sand og grusholdig, i denne massen ligg det ei kokegrop mot den nordlege delen av sjakta. I den sørlege delen av sjakta ligg det to steinveiter. S 10: Kokegrop, strukturen er 40 x 40 cm. oval form. Kullhaldig med noen brente steinar. Det blei tatt ut ein C-14 prøve av kokegropa, VP 9.
Lokaliteten ligg sør ¿ aust for driftsbygningen på Åsheim gbnr: 85/1, sjølve marka som ligger på eit høydedrag tilhøyrer to forskjellige bruksnummer: 27 og 30. Lokaliteten er ein rein dyrkingslags lokalitet, da det er spor etter førhistorisk dyrking i alle sjaktene. Den er avgrensa av berg i vest, Åsheimvegen og berg i nord, i øst av husa som tilhører Åsheimvegen 140. Og i sør av bratt terreng og berg.
Ligger rett S for gruvebekken. Gruveområdet gjennomskjæres i V av Kringseterveien. Her finner en liknende kishauger som 698 C12 R01, men av mindre dimensjoner. Kisen er svært kullblandet. Vegetasjon består av spredt furuskog, reinsmose og lyng. Ca 30m SØ for Kringseterveien og rett S for gruvebekken: oppmurt firkant, tuft? meget godt bevart. Den er orientert NV-SØ, og har ytre mål ca 6 x 12m. Muren er ca 2m høy og 1,5-2m bred, og er laget av bruddstein. Ca 20m SØ for denne: oppmurt sjakt, vannreservoar?. Svært dyp og fylt med vann. Ellers flere gruvenedganger og stoller på området, til dels fylt med vann og is. Kullrester overalt
Beskrivelse fra lokalitet:
Stabbur fra 1510 som er flyttet fra Oppegåd Misvær til en villa eiendom på Mohus i Misvær
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur med ett tømra rom og åpen framsval. Det ble for ca 20 år siden flyttet fra Oppegård Misvær til nåværende boligtomt på Mohus. Før flyttingen hadde stabburet en dobbelt så stor framsval som ble benyttet til eldhus med ildsted til høyre for stabbursdøra og stamper for salting av fisk og kjøtt. Stabbursrommet hadde før flyttingen blitt brukt til oppbevaring av klede og skinnfeller, ikke til oppbevaring av matvarer
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et enkeltminne i form av en heller. Heller ligger i tilknytning til en stor flyttblokk som er delt i to. Helleren ligger i tilknytning til den østre flyttblokka i nordøstre del. Flata inne i helleren er nedbeitet og det er tydelig flere dyr som søker ly her. To prøvestikk ble tatt på flata og et mørkegrått sand/grus-lag med enkelte mindre trekullbiter ble avdekket 25 cm under markoverflaten i PS1. Det ble tolket å være indikasjon på et ildsted eller kulturlag. Det ble tatt ut en 14C-dateringsprøve (259P1) fra laget som gav en alder til 370 ¿ 100 f.Kr. (førromersk jernalder). I PS2 ble det ikke funnet kull. Aktivitet i hellere i utmarksområde er registrert flere steder ved den arkeologiske registreringen av kraftlinje-traseen i Balestrand (R 129740) og Leikanger (R 129600, R 129604, R 129605). Slik sett bekrefter dateringen ytterligger en bruk av hellere i denne perioden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Heller. 4,5 m lang, 1 m bred og 2 m høy. Det er orientert sørvest-nordøst. Ildsted/ kulturlag datert til førromersk jernalder.