Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det ble funnet et mikroflekkefragment i et prøvestikk på en flate rett øst for Vollsveien og ca 100 m sør for Bærumsveien. Lysakerelven renner ca 100 m lenger øst for boplassen. Flaten ser ut til å bære noe preg av å ha vært påvirket av anleggsarbeid, men det positive prøvestikket og de fleste prøvestikkene tyder på at kun de øverste ti cm er påvirket av anleggsarbeid, mens resten er inntakt. Prøvestikkene nærmest veien har masser fra veifyllingen. Det ble til sammen tatt 17 prøvestikk på denne flaten. Steinalderboplassen omfatter hele flaten.
Kontrollregistrering 2017:
Flaten ble befart medio august 2017. Den var da bevokst med høye planter og det vokste trær i ytterkant av lokaliteten. Det går i dag en smal sti over flaten, den fremstår som gruslagt. Det er plassert høyspentmaster i sikringssonens sørlige yttergrense.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gropa ligg i ei lita dump på vestsida av og på kanten av bergryggen, omkrinsa av tett lauvskog. Den er lite synlig frå myra berre nokre få meter nord for gropa. Både på sørsida og nordsida av bergryggen renn små bekkar. Frå lokaliteten har ein grunna den tette lauvskogen avgrensa utsyn mot nord, nordaust og mot vest. Mot søraust ser ein ned på Tyldestølen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa er kvadratisk og måler 2 x 2 meter i ytre mål og 0,8 x 0,6 meter i indre mål. Gropa er 15 cm djup, utan tydelige vollar. Ei trekolprøve vart tatt ut.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129983 består av et enkeltminne i form av en steinalderlokalitet. Lokaliteten ble påvist av fire positive prøvestikk (MT 1, MT2, GHO 2, GHO5) og er avgrenset til en liten flate på ca. 15 x 10 m. Seks negative prøvestikk i kantene av flaten avgrenser lokaliteten ytterliggere. Det står et par grantrær og bjørketrær på flaten, mens det i nordøstre del ligger et veltet grantre (rotvelt). Planskisse over R 129983, steinalderlokalitet. Røde kvadrater viser funnførende prøvestikk. Et prøvestikk (MT2) avdekket tre ulike trekullholdige sjikt. Et markant ikke funnførende trekullsjikt på 4-5 cm (lag B) lå like under torven og en 14C-dateringsprøve av laget gav verdier fra 1520 til 1950 e. Kr. Et trekullholdig lag 10-30 cm ned i prøvestikket bestod av funnførende trekullholdig grå sand/silt (lag D) og kunne representere kulturlag eller eldre dyrkningslag. Laget ble 14C-datert på trekull til 400-200 f. Kr. (førromersk jernalder). Et lag som lå 30-45 cm under overflata (lag E) hadde lik farge og konsistens som lag D, men en rekke steiner skilte lagene. Dette laget ble 14C-datert til mellom 790-390 f. Kr. (yngre bronsealder). Ut fra dateringene representerer lagene dermed spor etter tidlig dyrkning og ikke kulturlag fra steinalderboplassen. Datering ut fra strandforskyvningskurve for Balestrand, som forutsetter at lokaliteten har vært strandbunden, antyder en alder til 8-9000 f. Kr. (tidligmesolittisk tid). Ut fra flatens beliggenhet kan det meget godt hende at den har vært strandbunden. Lokaliteten ligger godt i le bak bergnabben i forkant, to gode havner i nord og sør, samt tilgang til ferskvann i bekkene ved siden av, gjør flaten optimal for bosetning. Ut fra gjenstandmaterialet er det vanskelig å gi en sikker typologisk datering av lokaliteten. Funn av en proksimalende av en smalflekke (av kvartsitt) og mulige flateretusjeringsavslag av flint, tyder på en mye yngre datering av lokaliteten enn det strandlinjedateringen antydet - trolig slutten av yngre steinalder eller begynnelsen av bronsealder og således knyttes til tidlig jordbruk i området. Et prøvestikk tatt i utkanten av lokaliteten (GHO5) inneholdt ikke de samme trekullholdige lagene som i de andre prøvestikkene. Funnmaterialet fra dette prøvestikket bestod av en retusjert flekke, en ryggflekke og flere avslag. Selv om det er lite materiale å gå ut i fra, indikere det en bruksfase til slutten av eldre steinalder/begynnelsen av yngre steinalder. En foreløpig strandforskyvningskurve for Balestrand. Trolig ligger den reele kurven mellom de oppførte linjene i diagrammet. (utarbeidet av D.N. Simpson, Bergen museum). De ulike dateringsmetodene gir ingen klare svar på lokalitetens brukstid (14C-dateringer, strandlinjedatering, gjenstandstypologi). Trolig er det flere bosetningsfaser representert. En mulig tolkning kan derfor være at det har vært en steinalderlokalitet på flaten i eldre steinalder, som senere har blitt forstyrret av dyrkning i slutten av yngre steinalder og i førromersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Steinalderlokalitet. Lokalisert på en 15 x 10 m stor flate. Ligger i en østvendt skråning bak en bergnabb. Totalt ble det funnet 44 artefakter, de fleste av disse avslag av flint (jf. funnliste). Funnene er levert inn til Bergen Museum og har fått museumsnummer B16640 (Aks. 90/09).
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129987 består av et enkeltminne i form av en steinalderlokalitet. Funn fra to prøvestikk viser aktivitet som trolig kan tidfestes til yngre steinalder/eldre bronsealder. I det ene prøvestikket (SRD1) ble det funnet et krakelert og brent flintstykke som trolig er et fragment av en flateretusjert flintdolk eller flintkniv. I det andre prøvestikket (AMH2) ble det funnet et avslag av flint og et avslag av kvarts. Avslag av denne typen er vanskelig å tidfeste mer nøyaktig enn til steinbrukende tid. Prøvestikkene viste at konteksten trolig er forstyrret av en senere aktivitet i området, først og fremst av dyrkning. Funnene kan tyde på det har vært aktivitet i området i pionertiden for jordbruk på vestlandet. Det er derfor god mulighet for at dyrkningslag og strukturer fra denne perioden vil være mulig å avdekke med andre registreringsmetoder. Ved for eksempel maskinell sjakting vil en kunne avdekke spor etter strukturer som har avleiret seg i undergrunnen og en vil også få frem dyrkningsprofiler som viser når området først ble tatt i bruk for jordbruk. Sammen med uttak av 14C-dateringsprøver, makrofossilprøver og pollenprøver vil en kunne gi en mer eksakt informasjon om tidfesting og bruk av området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Steinalderlokalitet. Påvist ved to positive prøvestikk (SRD1 og AMH2) med funn av et lite fragment av flintdolk/kniv og to avslag (et av flint og et av kvarts). Konteksten er forstyrret av senere dyrkning. Artefaktene er levert inn til Bergen Museum og har fått museumsnummer B16638 (Aks. 88/09).
Steinalderlokalitet, med dysseanlegg (Holtnes I). Omfattende funn av flintgjenstander på lokaliteten, fra overgang sen TN-MN.
NB! slått sammen med lok 61367 april 2023 (nå 129990-2) da denne lå helt innenfor avgrensingen av steinalderlokaliteten.
1 árran. Árran er tydelig markert som et rektangulært ildsted med 5 steiner i Ø og 3 steiner i V. Árran måler N-S 65 centimeter (ytre mål) og 35 centimeter (indre mål), Ø-V måler árran 95 centimeter (ytre mål) og 60 (indre mål). Mose og lyngvekst tolkes som at árran er gammelt og klart eldre enn 100 år. Árran ligger i midten av en svakt markert sirkel 4x4 meter i diameter. Sirkelen tolkes som en teltring. Markert som vegetasjonsskille med lyng og mose.
1 beingjemme. Beingjemmet måler N-S 150 centimeter (ytre mål) og 90 centimeter (indre mål), Ø-V måler beingjemmet 140 centimeter (ytre mål) og 90 centimeter (indre mål). Høyde i S opp til 35 centimeter. Beingjemmet er lagt inntil bergfast klippe. Tydelig markert.
25.08.2009 Kontrollreg av gjerde. 14.09.2011: Ny kontrollregistrering etter opplysninger om at hele gjerdet skulle være tildekket av masser. Gjerdet ble imidlertid gjenfunnet med samme utstrekning som reg. i 2009. NV delen av steingjerdet er skadet av ATV kjøring langs det moderne reingjerdet, og fremtrer litt ruffsete og vanskelig å se da det er mye stein i grunnen rundt steingjerdet. Hører sammen med ID 130000-2, og har trolig vært en sirkulær innhengning som er brutt av fylkesvei 98, slik at mesteparten av denne innhengningen ligger under hovedveien som ble anlegget i 1975 og utbedret i 2011.