Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Tufta måler 5,5 m N-S, og er 4,5 m bred, ytre mål. Inngangen er i S. Murene er 1,1 m tykke, bygd av stein med diameter 20¿80 cm, og sprekkene mellom steinene er tettet med mose og moreneleire. Murhøyden varierer mellom 1 m og 1,5 m. Taket har falt rett ned slik at den virkelige indre murhøyden er vanskelig å bestemme mer eksakt. Døråpningen er 90 cm bred med største nåværende høyde 1,7 m. Det fins rester etter en murt peis i det nordøstre hjørnet av tufta. Ut fra Ø¿veggen fins det en halvsirkelformet oppmuring som består av stein med diameter 30-80 cm og er 1,5 m i diameter, indre mål, høyde 50-75 cm. Ved byggingen både av denne og av tufta har man i stor grad benyttet jordfast stein som fundament.
Den ligger i et område med digre blokker og det er høyst sannsynlig at den vil ødelegges om veien legges etter den oppstukne trase. Nordsiden av blokken er svakt utoverhengende, ca. 8 m høy, ved bakken er den buet med konkavsiden mot N. Nord for denne blokken ligger en annen 3 m høy blokk og vest for denne et par mindre. Mellom disse steinene avgrenses et flatt og jevnt gulv, delvis belagt med steinheller og med flatemål ca. 25 m² (6 m NV-SØ og 4 m SV-NØ). Det fins ingen murer av noe slag og det er inngang til rommet mellom blokkene fra Ø, V og N. Gulvet er tørt og for en stor del dekket av et tynt lag saumøkk, ellers gressbevokst. I NV-ligste kant av gulvflaten lå en rund nedgravning ca. 0,5 m i diameter. I denne ble funnet kull og stein. Et rektangulært prøvestikk 1,1 m langt (NNV-SSØ) og 45 cm bredt ble lagt innerst ved hovedblokkens buete basis (i buens sydligste punkt) og ca. 40 cm fra veggen. Helt ned til 60 cm under overflaten var det mørk, fet, sterkt kullholdig kulturjord. 7 cm under overflaten ble funnet en pil av jern, ved 25 cm basis av en retusjert kvartsittpil med tvert avskåret basis. Herfra og nedover fant en store mengder kvartsittavslag, et par flintavslag og bein (flere bar merker etter tilskjæring) og tenner (rein). En kom ved ca. 50 cms dyp ned på store stein som vanskeliggjorde gravning lengre ned enn til 60 cms dyp mellom steinene, men det er intet som tyder på at steril bunn på noen måte ble nådd. Utgravd sommeren 1967, se rapport.
Man fant avslag over et område som var 3 m i diameter. Området dannes av en hel polygon, samt delvis av en tilstøtende polygon med diameter 2 m i SØ én med diameter 1 m i NØ. Mot Ø er det bare åpen polygonmark ned til vannet. Funnområdet begrenses av ganske grove stein i sidene mot de tilstøtende polygonene. 20 m NØ for boplassen stikker det opp en gruppe skjær i vika. Lokaliteten ble beregnet til å omfatte en flate på 15-20 m². Det ble ikke funnet avslag i steinringene rundt. I prøvestikk ble det bare funnet morenegrus. Ingen vegetasjon fantes. Funnene ble gjort direkte på overflaten og under stein som lå på overflaten. Øljuvatn IV er ødelagt av klimaet som hersker her. Man kan ikke regne med å finne bevarte kulturlag pga. prosessene som har dannet steinpolygonene. Funnene var imidlertid ganske rike til bare å være overflatefunn, og en utgravning av lokaliteten vil trolig gi et godt bilde av utnyttelsen av de lokale bergartene som fins i trakten.
Boplassen ble lokalisert ved prøvestikk. En fant spor av kull over et område på 1-2 m² og i et stikk et par små flintavslag. Lagfølgen i prøvestikkene var: 3 cm torv, 4 cm grå grus/sand, brun grov aur. Funnene og kullet lå øverst i det grå laget like under torva. Det er vanskelig å angi noen utstrekning på boplassen p.g.a. funnenes sparsomhet. Boplassen lå ellers åpent til. Øst for den var en liten bergnabb. Utgravd sommeren 1967, se rapport.
På solifluksjonsvalken ble det gjort spredte funn av steinalderskarakter. Utenfor den ble det ikke gjort funn. Dette begrenser lokaliteten til høyst 20 m². Lagfølgen var: 1-2 cm meget fuktig mose, gråbrun leire/sand. Funnene ble gjort på og inntil 1 cm under overflaten. Tett tåke vanskeliggjorde registreringen. Øljuvatn I må regnes som totalt ødelagt med tanke på opprinnelig utstrekning. Solifluksjonsvalken er uten tvil dannet etter at boplassen var forlatt, og jordflytningen har medført at alt er blitt blandet til en eneste grøt. Boplassen kan ikke regnes å være graveverdig.
I en bratt skråning 20 m fra vannet ligger en stor steinblokk, på sydvestsiden av den er det bygget en skrå mur fra bakken og opp til blokken. Øverst i muren er det en liten åpning mot SV. Rommet mellom muren og blokken er trangt og har inngang mot N. På sydsiden av blokken mellom denne og bakkeskråningen er bygget et liknende trangt rom, men muren er for det meste rast ned.
På grunnlag av prøvestikk ble boplassens utstrekning anslått til ca. 25 m². Det ble funnet kull og avslag av flint og kvartsitt. Funn og kull fulgtes ad. Lagfølgen i prøvestikkene var: 15 cm torv og torvjord, 4 cm grå sand/grus, rødbrun aur. Kullene og funnene lå øverst i det grå laget og på overgangen til torvjorda. Stranden ved boplassen er jevn grusstrand. Bak boplassen i lia mot Ø er det en del bratte klippefremspring.
Graven er 1,7 m lang, lengderetning NØ-SV, men bredden kan ikke anslås da graven er meget sammenrast. Største nåværende dybde er 70 cm. Graven er delvis murt opp over bakken. Største murhøyde over bakken er 50 cm i SV.
Ved registreringen virket det som om lokaliteten var sirkelformet med radius 8 m. Den ble anslått til å være 45-50 m² på grunnlag av prøvestikk. Lagfølgen i prøvestikkene var: 6-7 cm torv, mørk torvjord. Funnene lå ganske høyt oppe i torva.