Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ved prøvestikking ble det lokalisert en liten boplass på toppen av odden. I sandlaget under laven ble det her funnet spredt kull, samt et par avslag av kvarts.
Steinen selv skråner sterkt utover slik at den danner to små halvtak, som gir godt vern mot regn og vind. Selv om steinen ligger et par hundre meter fra Gyrinosvatn og enda noe lengre fra Flævatn, har den likevel bydd seg fram som et godt læge både for folk som var etter fisk, men enda bedre har plassen høvet for reinsjegere. Her har de hatt muligheter for å ligge i ly og vente usett og usjenerte på dyretrekkene. På begge sider av steinen ble funnet gode boplass-spor. Prøvestikk under begge halvtakene gav spor etter flint, kvarts og kull. Boplassrestene ble senere gravet ut.
Forlater vi området ved og under Skyrvenuten og går ned til elva mellom Gyrinos- og Flævatn vil en snart finne ut at området her ikke har egnet seg godt for tilhold hverken i kortere eller lengre tid. Lendet er lavt, til dels oppfylt av myr og vierkratt. Det lave landet er åpent for været fra alle kanter. Til tross for at det i området ved utløpet av Gyrinosvatn enkelte steder var god og fin sandstrand, har dette likevel ikke fristet folk i noe større utstrekning til å slå seg ned der. Det eneste svake spor etter tilhold her ved osen ble funnet på en flat forblåst odde som stikker ut fra nord. I sanden under torva ble det her ved prøvestikking funnet spredte kullbiter. Området var nokså steinete og hadde beskjedent omfang. Et kvartsstykke, som ble funnet i stranda, bærer muligens spor etter å ha vært tilslått.
På spissen av odden, ca. 8 m fra vannet, ble funnet en liten boplass. Prøvestikkene viste at det fantes kull i et tynt sandlag under torva. Det ble dessuten funnet avslag av flint og kvarts. En del av boplassen ble senere gravet ut.
I sørskråningen av bakkedraget, rett inn for ei lita øy i elveløpet, og på et sted hvor det lett lar seg gjøre å vade over, ble funnet en hel del flintavslag. En del avslag lå helt oppe i dagen og de dypeste fantes bare 10 cm under torva. Mens det her ikke ble funnet spor etter kull, fantes spredte kullstykker samt et avslag av flint noe høyere oppe i terrenget ca. 50 m fra sentret på lokaliteten.
Lengst i NNV: 1. Rundrøys. Klart markert, bygd av løftestor rundkamp og enkelte kantede blokker. Toppen flat. Bevokst med bjørk og rogn. D 5m, h 0,5-0,75m. 10m N for 1: 2. Rundrøys. Klart markert, toppet. Bygd av rundkamp i varierende størrelse, enkelte kantede blokker. Noe overtorvet. Toppartiet flatt. I V-delen av dette fjernet noen stein. Bevokst med rognetrær og enkelte bjørketrær. D 6-7m, h 1-1,5m. Inntil SØ-kanten en del rydningsstein av ny dato. 35m SSØ for 2 som en åkerholme i dyrket mark: 2. Rundrøys. Klart markert mot N og Ø. Noe mer utflytende mot S og V. Bygd av rundkamp i varierende størrelse. N-del synes å være påkastet noe rydningsstein, mest større blokker. Midtre del helt flat. Her sikkert fjernet mye stein i tidens løp. Bevokst med gress og løvtrær av ymse slag. D 10m, h 0,75-1m. 1 og 2 ligger mellom dyrket mark i V- og Ø-kanten av N-Sgående driftsvei. 3 ligger inntil Ø-kanten av denne veien.
Når en følger skråningen oppover fra bukta mellom boplassene I og II, er det kort vei inn til den lille, men markerte Skyrvenuten. I hellingen under selve "nuten" er det noe steinete, men det fins òg mange fine og forholdsvis lune steder, med tørr sand under torva. I dette sandsjiktet ble det flere steder funnet spor etter kull. Like under nuten, ca. 250 m fra Gyrinosvatnet ble ved slik prøvestikking dessuten funnet et par avslag av flint.
På toppen av den lave knausen her, ca. 20 m fra vannet, ble ved prøvestikking lokalisert kull i den sandete undergrunnen. Dessuten ble funnet avslag av flint og kvarts helt oppe i dagen, samt i et av prøvestikkene tre bruddstykker av en skiferpilespiss. Et område av lokaliteten ble senere gravet ut.