Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1 heller. Helleren er orientert Ø-V, og har en høyde av inntil 135 centimeter, og en dybde på 250 centimeter. Helleren har utsikt ned mot Storskogvatnet. I helleren ligger 3 bord som hviler på 2 stokker. Det ene bordet er 110 centimeter langt, bredde 36 centimeter og en tykkelse på inntil 4 centimeter. Det andre bordet er 125 centimeter langt, 33 centimeter bredt og har en tykkelse på inntil 9 centimeter. Det tredje bordet, nå oppråtnet, måler 42 centimeter langt, 27 centimeter bredt og har en tykkelse på inntil 8 centimeter. Under bordene er det 2 stokker med en lengde på henholdsvis 240 centimeter og 250 centimeter. Disse tjener som underlag for bordene.
1 spor i tre. På nordsiden av en furu er det hugd inn et inntil 79 centimeter høgt og inntil 23 centimeter bredt spor. Innerst måler sporet cirka 27 centimeter høgt, og cirka 2,5 centimeter bredt. Dybde inntil 3,5 centimeter. 6 tydelig huggespor på vestsiden.
1987: Tuft 1. Truleg same tufta som har nr IV i Sjøvolds rapport frå 1969. Tufta er rektangulær og inngraven i skråningen, mest i N-re ende. Ingen voll i S-re ende, der det tydelig har vore inngang. Innvendige mål: N-S 5,1 (1969: 4m) Ø-V 4m (1969: 4,5m) Når måla er noko ulike samanlikna med Sjøvolds rapport, skriv dette seg truleg frå det at tufta no er målt etter at krattet er rydda vekk. Litt stein som truleg har vore støttemur, syner i N-re vegg og hjørner, mot bakken. Stor steinopphoping inne i tufta, på NV-re side av sentrum. Truleg eldstad. Tuft 2 ligg 24m ØSØ for tuft 1. Inngraven i bakken, liknande tuft 1. Denne tufta kan eg ikkje finne i Sjøvolds rapport. Innvendige mål: NNØ-SSV 4,5m ØSØ-VNV 4,25m Litt antydning til voll i dei to S-re hjørna, men lite eller inkje i V-re halvpart av S-veggen. Svært lite stein i vollane. Inngangen har truleg vore frå S. I innsida av Ø-veggen syner ei kantstilt helle. Noko stein i SV-re fjerdedel av tufta kan tyde på eldstad. Men denne har neppe lege innåt S-veggen. 55m NNV for tuft 1 er det ei inngraving i bakken, men denne er svært uformeleg og neppe målbar.
Under registreringen ble det funnet en kokegrop helt i utkanten av den store gressletten med ridesti rundt, kant i kant med grensen til skog. Grunnen besto her av kompakt, grågul leire, og matjordlaget var på omtrent 30 cm. Høyden over havet hvor kokegropa ble funnet er 15 meter over havet. Siden det kun ble funnet en struktur ble det søkt Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum om å få grave den ut på en utvidet registrering, og dette ble gjort.
1 heller. Helleren er lokalisert cirka 10 meter nord for krysset Rago/Litj-verri-vatn og Storskogvatn. Hellerens åpning er orientert N-S. I sør har helleren lavest vinkel, og her renner det en liten bekk. I nord er det ryddet en flate, hvor det også er en bålplass. Helleren måler N-S 640 centimeter, Ø-V 530 centimeter. Høyeste høyde i helleren er 240 centimeter.
R 130134 er automatisk freda, og Vårsætra har fleire typar kulturminner. Lengst nordvest på lokaliteten i ei skråning oppover ligg ei ruin i god stand. I sørvest, sør og søraust for tufta ligg det fleire rydningsrøyser. Det er ein del grasvekst i området. Vest for lokaliteten ligg det dyrka mark. Grunneigar fortel at då dei dyrka opp området etter 2.verdskrig, fann dei spor etter ein eldstad i det dyrka området. I sør og søraust på lokaliteten ligg det myrterreng. Tjæremila ligg like nord for myrområdet i graskledt terreng, der det hellar litt nedover. Lokaliteten blir avgrensa av skog i nord og nordaust, vegen i sør og eit gjerde mot den dyrka marka i vest. Gjekk over området med jordbor og gravde ein del prøvestikk.
1 heller. Helleren ligger like vest for krysset mellom Litjverrivatn/Rago og stien ned til Storskogen. Inngangen på helleren er orientert N-S, og helleren har en dybde på cirka 550 centimeter, og en bredde i åpningen på cirka 300 centimeter. I helleren ligger det en cirka 360 centimeter lang staur med påspikret metallbeslag i øvre enden. beslaget måler 12x16 centimeter, og har rektangulær form. I andre enden er det påspikret en mindre staur-bit på cirka 73 centimeter. Et lignende metallbeslag ligger i vestre ende av åpningen. Det ligger videre 4 tilhugde tømmerstokker, hvorav den lengste er cirka 210 centimeter. Innerst i helleren ligger det 2 trestykker som av tilhugging og form kan minne om deler av lavvostenger. Den ene har form som nedre stykke av lavvostang, og måler 88 centimeter. Den andre er tilhugget på lignende vis, og måler 45 centimeter - denne kan av sin form være øvre del av lavvostang. Dette trestykket har blitt hugget muligens med øks.
1 tuft. Tilnærmet rektangulær tuft, med klart markerte veggvoller. Ingen syllsteiner i veggvollene, inngang i det SV-hjørnet. Tuften måler N-S 365 centimeter (ytre mål) og 240 centimeter (indre mål). Ø-V måler tuften 350 centimeter (ytre mål) og 210 centimeter (indre mål). Inngangen i det SV-lige hjørnet er cirka 90 centimeter bred. En del av konstruksjonen stikker frem fra torven, hvorav en del kan tolkes som å være del av en staur. Denne har påspikret en annen staur. Konstruksjonsdetaljen, jf. at det ikke er syllstein i veggvollene, kan tolkes som denne er del av en Beallje-goathi-konstruksjon - bæljegamme. I midten av tuften sees et bislag i metall cirka 55x27 centimeter som kan være mulig bislag til døren eller røykhullet. Bislagsdelen ser ut til å tilhøre en større konstruksjon. I nordlige delen av tuften er det en bjørk som har 6 "spor i tre" hvorav det største sporet måler 25 centimeter (høyde) og 13 centimeter (bredde).