Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
En røys på 3,5 meter i diameter som ligger oppå vest-øst liggende strandvoll. ca 20 cm høyere enn strandvollen och 40 cm høyere en intilligande terreng. huvudstora sten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3,5m diameter beleget pa v/ost liggande strandvall. ca 2dm hogre en strandvallen och 0,40cm høyre en intilligande terreng. huvudstora sten.
Området ligger i en høyde mellom 21 og 25 m.o.h. Ved vannstand opp til dette nivået har boplassen hatt en beliggenhet i en lun, grunn vik med åpning mot Ø. Den var beskyttet av markerte koller på nordsiden av stigende terreng mot S og V. Det ble lett etter funn i grøftebunn og side og i oppkastet masse. To bøtter ble sollet. I oppkastet masse fra grøftens hele lengde, ca. 30m, ble det funnet flintavslag. I grøften står sentermerke 8040 for vegen. Det var særlig mye flint i området rundt dette merket. 1m NØ for merket ble det renset frem et snitt i grøftekanten. Øverst var det 40cm med torv/torvjord. Under dette var det ca. 10cm svart, kullholdig jord. Derunder fin grusholdig jord som gikk over i aur. Selv om det ikke ble funnet flint akkurat i snittet, må en regne med at de 10cm med kullholdig jord er kulturlag. I delvis oppkastet bekkesig mot berget i søkkets SØ side ble det ikke funnet flint eller kulturlag. I et prøvestikk 15m N for grøften ble det heller ikke gjort funn. Det antas derfor at boplassen strekker seg over et område på totalt 15-20m N-S på begge sider av grøften. Den er begrenset mot V av en bergrygg og i en lengderetning fra torvtaket og nesten til jordet. Om det kan ha gått med noe av kulturlaget under torvtaking vites ikke. Gjenværende boplassområde kan være ca. 40m2 i utstrekning.
Rester av fossil åker/dyrkningslag. Dyrkningslaget virker å være sammenhengende over hele flaten og ble påvist i undersøkelsens sjakt 4, 5, 6, 8 og 9. Laget er relativt likt i alle sjakter og er 20-40 cm tykt. Dyrkningslaget består av grå finkornet kullblandet sand med trekullbiter og noe små stein. Det er fett, tett og homogent, og med tydelige ardspor i bunnen. Laget ser ut til å representere kun en bruksfase, og det kan ha blitt innledet av en rydningsbrenning. Det var rester etter et sort kullholdig avsviingslag i sjakt 8 og 9. Datering: TRa 199 - 2220+-30 (BC 365-200).
5 groper. Ser ikke naturlige ut, mulige fangst- eller forrådsgroper? K1: oval 2x1 m og 15 cm dyp. K2: 6 m V for K1, rund 1 m i diameter og 30 cm dyp. K3: 8 m VSV for K2, rund 1,5 m i diameter og 40 cm dyp. K4: 5 m VNV for K3, oval 1x1.5 m og 40 cm dyp. K5: 9 m NV for K1, oval 2x1 m og 30 cm dyp.
1. Kolgrop, voll i S og Ø. En stor stein ligger i N-enden av gropa og en annen i Ø. L N-S 5m, br 3,5m, dybde 1,2m. 33m 155 grader fra 1: 2. Kolgrop med voll rundt. L N-S 5m, br 3,5m, dybde 1m. 17m 180 grader fra 2: 3. Kolgrop som ligger i skråning. Voll mot S. L N-S 5m, br 3,5m, dybde 1m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg i eit område som tidlegare har vore ein eplehage. Der kokegropa vart funne består vegetasjonen i dag av høgt gras og enkelte små busker. Terrenget heller bratt mot søraust.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegropa besto av kol og skjørbrent stein, var oval, 65 x 75 cm stor, og 10 cm djup.