Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravrøys nr 12 er 30m NNØ for gravrøys nr. 11 (målt fra midten til midten), i en forsenkning mellom to lave bergrygger i V-enden av et bergdrag. Den er klart markert, men lite synlig. Bygd av rundete og kantrundete steiner (opptil 0,4m store). Består av to lag stein. Mål: 4,5m, h. 0,4m.
Gravrøys nr 11 er en langrøys som er uklart markert og lite synlig i terrenget. Bevokst med lyng og mose. Forsenkning på tvers av Ø-enden hvor stein er synlig. Stein er ellers synlig gjennom lyngen enkelte steder. Mål: L 10,5m, br. 4m, h 0,6m.
R 130305 består av to tufter, 2 steingardar og eit positivt prøvestikk med eit mogleg avsviingslag. Lokaliteten er delt av ein veg. Nord for vegen ligg ei tuft, S1, ein steingard og det er her det positive prøvestikket vart gravd. Alt dette er på ei lita flate, nedanfor er det hellande terreng ned til vegen. Sør for vegen er tuft S2 og resten av steingarden. Verken S1 eller S2 er særleg godt markerte i terrenget. Lokaliteten ber preg av å vere ei slåtteeng, med sine graskledde flater og skråningar. Einbusker og lauvtre dominerer i utkanten av lokaliteten. I PS1 vart det observert stratigrafi. Under om lag 15 cm torv og gras er det eit grått, sandig, kolhaldig lag, tolka som mogleg dyrkningslag. Under dette laget er ei kollinse, tolka som mogleg avsviingslag. Kollinsa viser ein datering til romersk jernalder.