Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Noe bevokst med mose og lav. Klart markert og godt synlig. Oppbygd av stein. Reist stein i midten, støttet opp av flere mindre stein. Sannsynligvis en veiviser for veien ned til Sørfjorden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Varde
Varde. Klart markert og godt synlig. Oppbygd av stein. En reist stein på ca 30-40 cm i midten, støttet opp av 15-20 mindre stein. Gress og mose vokser rundt.
Boerne/forrådsgrop. Gressbevokst. Uklart markert og lite synlig. Rund, ca 0,75-1 meter i diameter og med en dybde på 20-30 cm. Med jordbor kan i alle fall 3 steiner kjennes i sidene av gropa. Tolkning er mulig lagrings- eller forrådsgrop, men gropa er noe usikker som kulturminne, ettersom ingen teltboplass er lokalisert i nærheten.
Gjerdet har en lengde på ca 600 meter, og strekker seg fra kanten ned til Botenelvdalen i NØ og til kanten mot Riehppe i SV. Ved gjerdets NØ-lige og SV-lige ende stuper terrenget bratt ned mot henholdsvis Botnelvdalen og Riehppe, slik at det sperrer av hele halvøya mellom Mannfjorden og Sørfjorden.. Høyden på gjerdet er av varierende størrelse, fra 0,30 til 1 m. Deler av gjerdet er delvis nedrast. Gjerdet er bygd opp av naturstein av varierende størrelse, tørrmurt. Spesielt i den nordlige delen av gjerdet kan man se at det også har vært benyttet trepåler, sannsynligvis etter den siste bruksfasen. Gjerdet er ikke et sammenhengende steingjerde, flere steder er naturlige terrengformasjoner utnyttet, slik som bergknauser og vann. I gjerdets N-lige del, ved lite vann, deler gjerdet seg flere steder i to, der den ene delen ser ut til å være eldre enn den andre. Den nyere del, samt spor etter trepåler og stolpehull, er sannsynligvis spor fra bruken til Mathias Nilsen og hans familie.
Avlang steinlegning, orientert Ø-V. Uklart markert og lite synlig i terrenget. Bygd av rundete og kantrundete steiner (ca. 03m store). Ujevn overflate. Enkelte stein i dagen. Overgrodd med lyng og mose. Mål: L ca. 9m, br, 4m.
Utstrekning: Middelsstor steinalderlokalitet ("leir") som ved 35 m høyere havnivå lå i en mindre innbuktning ytterst på vestsiden av en traktformet vik som skar seg inntil det som idag er utløpet av Kvennavatnet. Brukbar havn og ly for vind fra alle retninger unntatt fra NØ. Slak skråning med jevn overflate i det funnførende område. Potensiell boflate er hele 3000m2. (Men mer ujevnt og sterkt skrånende i utkantene). Middelskornet, sammenhengende løsmassedekke.
Teltboplass. Uklart markert og lite synlig. En stein kan kjennes i V, ellers ingen synlige árransteiner. Den frodige gressvegetasjonen kan tyde på at man kan ha melket rein her. Boplassen ligger like ved bekk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av heller, ildsted og to steinformasjoner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller, ildsted, steinformasjon og oppmuring av stein.