Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Stor steinalderlokalitet som ved 45m høyere havnivå lå i en vik ytterst på vestsiden av en traktformet bukt (Kvennavatn-Litlvatnbassenget). Brukbar hav og ly for vind fra NV og i mindre grad fra N, S og SV. Slak skråning med noenlunde jevn overflate. Den potensielle boflaten var ca. 7500m2, og har sammenhengende, middelskornet løsmassedekke.
MO, gnr. 61 Mo (Slidre sogn). Eldste omtale av en kirke med sogn på (gnr. 61) Mo er i 1368 (Moos kirkiu sokn, DN III:361). Kirken er ikke nevnt i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620 (St.S. 157ff), så trolig var den seinest lagt ned på slutten av 1500-tallet. Steinkirken stod helt nede ved bredden av Slidrefjorden. Ruinen er avmerket på ØK. Murene sto ennå i mannshøyde 1750 og var fortsatt synlige tidlig på 1800-tallet: «Den har ei været stor, men opbygget af skjønne Stene, som Slidre Hovedkirke». I 1743 beskrev sogneprest Herman Ruge den slik: «Paa gaarden Moe nedenfor gaarden ved ælven mod Slidrevandet, staar en gammel steenkierke, hvis wegge endnu ere i behold. Og bevares der paa gaarden Moe hos Knud Moe eet stort træbægere, mahlet, i model af en ordinair kierkekalk, der siges at have været brugt i samme kierke til sacramentes uddeelelse», (Røgeberg 2004:285). Ruinene av Mo kirke ble arkeologisk undersøkt og restaurert i 1972-77. Kirken var svært liten og hadde et nær kvadratisk skip med smalere, nær kvadratisk kor. Skipet hadde inngang i vest og koret i sør. Funn av et spissbuet vindu til korets østvegg antyder en datering til 1200-tallet, mens myntfunn fra kong Sverres tid viser til andre halvdel av 1100-tallet. Kirken har ikke hatt kvader. Kirkegården var rektangulær og avgrenset ved en steingard (Jahnsen 1983:48ff). Slike proporsjoner kan antyde at kirken er reist i seinmiddelalderen, hvilket understøttes av at et vindu i korets østvegg har spissbue. På den annen side antyder grunnplanet en datering til romansk tid, noe som finner støtte i myntfunnet, og østvinduet kan gjerne være satt inn eller ha fått endret form i ettertid. Funn av fragmenter av tre gravsteiner med hjulkorsform fra 11- eller 1200-tallet ble funnet under utgravningen (Jahnsen 1983:50), noe som også kan støtte opp under en datering av kirken til 1100-tallet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert 12.11.13).
Eldre beskrivelse: Ruin etter liten steinkirke av naturstein fra middelalderen
Liten steinalderboplass som ved 45m høyere strandnivå lå i en vik på Ø-siden av en bukt (Kvennavatn-Litlvatnbassenget). Sikker havn og ly for vind fra N og S. Slak skråning med jevn overflate midt på, ujevn ved nordkanten. Potensiell boflate var meget stor (flere 1000m2) og det var sammenhengende, middelskornet løsmassedekke.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1,8 m. Bunnform: Bolleformet. Ligg like inntil stien opp til Børjern. Registreringsdybde: 40 cm. Det vart ikkje leita etter kol i vollen ettersom gropa vart registrert i forbifarten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1,8 m. Bunnform: Bolleformet. ligg like inntil stien opp ttil Børjern. reg. d. 40 cm. ikjje leita I voll.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligg fint til med utsyn utover Hostvedt og Lågendalen. Godt utsyn spesielt mot V,N og NØ. Røysa er relativt stor og meir oval enn rund. Nokre stader ser det ut til at noko stein er fjerna eller flytta slik at det er ulike søkk i røysa. Desse søkka kan vera snakk om plyndrigsgroper, men det er svært usikkert. Det må takast med at nokon delar av røysa ber preg av at den kan vera påført ryddingsstein, men både lokalisering og form tyder elles på gravminne, ikkje ryddingsrøys. Det virkar unaturleg å anlegge ei ryddingsrøys slik ettersom det blant anna er bratt skråning like under. Det må likevel takast med at området elles ser ut til å vera rydda for stein og har nok i lang tid vore brukt til beite og liknande. Plasseringa av haugen er om lag 500 m sør for gardsbygningane på Ås (60/2). Røysa kan seiast å ligge ved foten av "Børjær'n", noko som er tolka som ei lokal bygdeborg. Haugen sine mål: Lengde 15 m, breidde 10 m, høgd ca 1,5 m. Orienteringa er Ø-V. Haugen består elles av stein av varierande storleik, med restar etter mogleg fotkjede heilt nedst. Fotkjeda er i tilfelle skada og/ eller overlest av seinare påført stein. Det ligg og ein mindre haug ca 6 m SV, denne er derimot førebels tolka til å vera ei ryddingsrøys, men bør kanskje vurderast nærare.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligg fin utsikt utover Hostvedt og Lågendalen. Røysa er relativt stor og meir oval enn rund. Nokre stader ser det ut til at noko stein er fjerna eller flytta.
Her synes å være en murt konstruksjon under bakken, av dimensjon omtrent som det er angitt for dsyregraver. Det kunne ikke sees ledegjerder mot graven. Det er i dag umulig å krysse over Allgarsgjelet vel 100 meter syd for "graven", så reinsdyr på vandring måtte trekke opp mot Fagernuten, og da kunne denne graven ligge i en naturle trasé.
Politiodden: Lokaliteten ligger på et nes med funn helt ned til vannkanten og delvis ut i vannet på befaringstidspunkt (Fig. 20). Det er den lavest liggende lokaliteten og er rundt 481 m.o.h. Flere funn ble tildekt av vann i løpet av de to dagene vi var her med en vavannstigning på 11 cm. Plassen var avgrenset av vannkanten i sør og øst med funn spredt over et område som er ca. 50 m i ø-v retning og 20 m i n-s retning (Fig. 21). Mye av strekningen langs vannkanten i sør består av svaberg med delvis erodert torvlag lengre nord.
Elva 1a: Lokaliteten ligger ca. 130 m øst for Politiodden 3 og lå ca. 55 m vest for elven Suddesgaldujokka ved utløpet under feltarbeid. Lokaliteten ble delt i to adskilte, men nærliggende områder Elva 1a er nærmest elven med både fastfjell og større stein eksponert av erosjon. Her lå det et delvis erodert ildsted med noen få avslag i og ved strukturen. Ildstedet var dårlig avgrenset, men hadde skjørbrent stein og aske blandet med trekull i midten (Fig. 30). En stor lys grå kvartsitt avslag lå på overflaten (Ts. 11964.1). Ildstedet ble gravd ut for å berge det som var igjen og for å tidsfeste bruk. Massene med trekull og aske var maks. 5 cm dyp og ble gravd ut for seinere vannsålding gjennom 2 mm maske på laboratoriet. Det eneste funn var en del avslagsfragmenter < 1 cm og 1,9 gm trekull (Ts. 11964.2 og 5). En trekullprøve av bjørk fra ildstedet ble AMS-datert med en kalibrert alder av 770-480 f.Kr. på 2 sigma (Wk-22491). Dateringsresultatet bekrefter bruk av området i tidlig metalltid og stemmer bra med artefaktene funnet langs elva og datering fra Politiodden 1.
Elva 2: Lokaliteten ligger ca. 90 m NNØ fra Elva 1b med omtrent samme avstand fra elven. Hovedområdet med funn på overflaten er 10 m n-s og 5 m v-ø. Landskapet er lik Elva 1b og består av en slett sandflate avgrenset mot vest av en eroderende torvlag med ca. 10 cm høy kant. Elva 2 har en smal, grunn erosjonsrenne skapt av overflatevann som renner øst mot elven, men var tørrlagt under befaringen. Langs renna ved torvkanten ble det funnet både steinartefakter, asbestkeramikk og et mulig fragment av en jernvinneovn (Fig. 32). I likhet med Elva 1b, er området meget lovende for utgravning med muligheter for bevart kulturlag og strukturer under torvlaget.