Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gaelmie/grav som ligger i N-hellende li fra Svahoa ca. 50 m VSV for en hytte. Etter formen mener registrator det er naturlig å tolke røysa som ei gravroys. Dimensjonen på kammeret kan tyde på at det dreier seg om ei branngrav eller barnegrav., men det mangler trekull i røysmassen i og rundt kammeret. Det kan tyde på at graven er røvet fordi kammeret var åpent og uten overdekking. 2953
Kontrollregistrert av Sametinget 20.09.2017. Se tilstand. Geometri ble oppdatert. Den var tidligere markert 102m VSV for kulturminnet.
Røysa er svakt oval og 3x3,5m. I sentrum ligger et lite kammer av kantstilte heller. Innvendig 45x90cm. Utvendig 70x110cm. Røysa er veldig flat og åpen, så det kan være at steinene egentlig har ligget over gravkammeret. I så fall vil røysa trolig opprinnelig ha vært ca. 1,5m i diameter.
Fangstgroprekke for elgfangst med 26 fangstgroper gjennom grenda Sjølisand i Rendalen. Beliggenhet på nordsida av Raskbekken, fra Storsjøens østbredd til steinura oppunder bergveggen ved Strandberget, har sperret hele lia for elg som har beveget seg langs dalføret på Storsjøens østside når fangstanlegget har vært operativt.
Fangstgroprekke med 54 groper som strekker seg fra innmark på Hafellbakken sør i Unsetgrenda, og oppover hele lia og over Rødvola, gjennom området ved Duluthtjønnan og helt til sørvestområdet under Gråhøgda. Anlegget har både groper for elg og rensdyrfangst. Sannsynligheten taler for at denne groprekka har hengt i sammen med fangstgroprekka Søndre Unset vest ID 230583 og således sperret hele Unsetdalføret.
Fangstgroprekke like øst og nedenfor dyrket mark i Unsetgrenda som fortsetter på vestsiden av Unsetåa oppover lia av Fonnåsfjellet(også kalt Vestlia). Stor sannsynlighet for at flere fangstgroper er forsvunnet under dyrking av jord mellom 1. fangstgropa i denne rekka og 1. grop på Hafellbakken i fangstgroprekka Søndre Unset øst ID 130582(avstand 990 m med dyrket mark), og at begge disse rekkene opprinnelig har vært ei sammenhengende fangstgroprekke som har stengt hele Unsetdalføret.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tjærebrenningsanlegg med grop, utløpsrenne og avsats for oppsamlingskar. Beliggenhet på innmark på Hafellbakken i Unsetgrenda.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tjæremile med utløpsrenne og avsats for oppsamlingskar. Utm 32v 6871529 / 0610336. Tjæremile 3,5 x 2.0 m - dybde 0.30 m. Utløpsrenne ca. 2 m lang. Både tjæremilas grop og utløpsrenne er tydelig markert i bratt skråning. Avsats for plassering av oppsamlingskar ved enden av utløpsrenna er også tydelig markert i terrenget. Bruk av jordbor bekrefter at mila har vært i bruk. Beliggenhet på innmark i bratt nordhelling ca. 15 m nord for tuftene på Hafellbakken.
1922:'Paa Solheim nedenfor Opslidre ligger den helleristning som Gustafson tegnet i 1914 (tegning paa silkepapir i Topografisk arkiv). Ved et senere besøk blev et foto tat av stenen. Ellers henvises til Gustafsons tegning. Ved samme anledning fandt sogneprest Værnes en ny helleristningssten bare ca 15m SSO for husene paa Solheim. Det var en jordfast sten hvorpaa der var 9 skaalformede fordypninger. Stenene er av samme skifersten som de andre helleristningsstener her og har en ujevn overflate. Den var 1,90m til hver kant. Der blev lavet et rids paa rutepapir med en skematisk paasætning av de skaalformede fordypninger' 1938: 'Helleristninger nordenfor gården. Skålformede groper og andre figurer. Se Gustafsons innberetning og tegninger 1914 top ark' 1955: 'Ved befaring den 27 august 1955 ble undertegnede av Knut Bråten anmodet om å se på ovennevnte 2 figurer og skålgroper i Kristoffer Kvaals slåttemark. Den nærmere undersøkelse viste en bergflate 6x6m i omkrets, bar for torv og jord i slåttemarken ca 150m nord for Solheim gård. Bergflaten som var sterkt forvitret flere steder viste innhogne linjer av 2 figurer. Disse lå 2m fra hverandre og var meget tydelige. De innhogne linjer var ca 3cm brede og opptil 1cm dype, utført etter det undertegnede kunne se i samme teknikk som ristningene lenger sydpå i Norge. På grunn av sprekker i fjellet manglet den største figur et par forbindelseslinjer. I tillegg til disse 2 figurer fant vi 32 skålgroper spredt omkring på bergflaten fra 3-8cm i diameter og opp til 2cm dype. (L. Smedstad).' 2004: 1. Bergflate med ristninger: På skifrig bergflate som heller mot VSV. Flaten måler 4 m NNV-SSØ og 5,8 m ØNØ-VSV. Det ble funnet 28 sikre skålgroper og 2 mulige. Størst konsentrasjon av groper på bergflatens S-lige halvdel. Gropene er 3-7 cm i diameter og 0,5-2,5 cm dype. På N-lig halvdel: huggede linjer. Utgjør ingen identifiserbare figurer. Linjene er 2 cm brede og 0,5 cm dype. Bergflaten er svært forvitret. 2. Jordfast stein med skålgroper SSØ for husene: ikke gjenfunnet. Nåværende grunneier overtok gården i 1995 og kjente ikke til disse ristningene. Mener de kan ha blitt fjernet da ny innkjørsel til tunet ble bygget.