Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Basisregistrering 11.11.1988: Ut mot S-brinken av bergryggen, lagt dels over en senkning og dels over en knaus: Rundrøys. Klart men uregelmessig markert pga skader. Bygd av rundkamp, 0,15-0,4 m. Krater i midtpartiet, 4x2x1 m. Mest stein kastet NØ-over, men også stein i SV-V-hellingen. Røysens kant unntatt i S bevokst med einer og røsslyng. I krateret løvkratt. D 15 m, h inntil 1,75 m. Stein fra røysen spredt på berget i retning hytten (i N); et par senkninger ved dens SV-kant er jevnet til med stein fra røysa. Opplyst og påvist av Per Nyhus, Østlands-Posten, Larvik.
Kontrollregistrering 03.07.2012: Uendret tilstand siden basisregistreringen, men innmålingen viser at formen på røysa er mer ujevn enn rund. Mål: 14,5 x 11,2 m. Største høyde 1,75 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ut mot S-brinken av ryggen, lagt dels over en senkning og dels over en knaus: Rundrøys. Klart men uregelmessig markert pga skader. Bygd av rundkamp, 0,15-0,4m. Krater i midtpartiet, 4x2x1m. Mest stein kastet NØ-over, men også stein i SV-V-hellingen. Røysens kant unntatt i S bevokst med einer og røsslyng. I krateret løvkratt. D 15m, h inntil 1,75m. Stein fra røysen spredt på berget i retning hytten; et par senkninger ved dens SV-kant er jevnet til med stein fra røysa
Beskrivelse fra lokalitet:
Basisregistrering 08.10.1993, M-L Bøe Sollund, J. H. Larsen, VFK:
På høyeste punkt av en rabbe. Rundrøys, klart markert. Bygget av rundkamp. Restaurert. Diameter 10 meter, høyde 2 meter.
Kontrollregistrering 11.07.2012, Julie Askjem, VFK:
Røysa er ytterligere endret, enten ved at steinene i ytterkant er stablet innover i røysa, eller så er steiner fjernet fra den. Dette har medført at største tverrmål nå er 5,9 meter, og høyden 1,7 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På høyeste punkt av en rabbe. Rundrøys, klart markert. Bygget av rundkamp med noe lav på. Restaurert og endret. Største tverrmål (pr 11.07.2012) 5,9 meter, høyde 1,7 meter. Det ligger noe utkastet stein mot S.
På nordsida av odden ligger en tørr morenehaug. 5 m fra og 1 m over vannet ble det funnet avslag av flint og av bergkrystall under vegetasjonsdekket som bestod av mose og lav. Boplassen er av meget beskjedent omfang.
På en knaus: 1. Rundhaug. Klart markert. Helt utgravd med sjakt fra Ø. D 6m, h 1m. 3m SV for 1: 2. Rundhaug. Grop i midtpartiet. Stor stein i V-kant av gropa og i S-kant av haugen. D 5,5m, h 1m. Rundt i terrenget finnes forhøyninger og groper.
Feltet som består av minst 15 rundhauger eller jordblandede røyser og noe mer vage, utflytende forhøyninger som kan være gravhauger, ligger i slak N-helling på steinet sandjord. Bare en haug lengst SØ i feltet, ligger på en knaus. Samtlige sikre hauger er forholdsvis klart markert, noen kan ha fotkjede, alle er tydelig i terrenget. Samtlige består av rundkamp og litt sand. De fleste har større og mindre groper eller forsenkninger i toppen. De usikre gravhaugene, som virker urørte, er mer eller mindre regelmessig i formen. Samtlige sikre og usikre fornminner er bevokst med trær, de fleste også med et tett dekke av gress og blomster. Mål, sikre hauger gjennomgående d 4-10m, h 0,3-0,9m. Mål, usikre hauger tvm ca 7m, h 0,3m. Lengst N i feltet finnes den største og mest ruvende haugen. Den ligger på en naturlig forhøyning, har i toppen grop som måler 2 x 1,3 x 0,3 - 0,4m, orientert N-S. Haugens d 12m, h 0,8m. Lengst SØ i feltet på toppen av en knaus i åpent lende haug/jordblandet røys som inneholder store rundkamp/blokker. I dens SV-V-kant 3-4 store, trolig jordfaste blokker. I midten krater som måler 3 x 2 x 0,8m, orientert NV-SØ. I SØ-kant av dette, en blokk som ligger med flatsiden inn. Mål 1,2m x 0,4 x 0,35m, retning NØ-SV. Inntil toppen og S for den, en blokk med flat overside. Ca 1 x 1 x 0,3m. Disse kan ha hørt til et gravkammer. Bevokst med einerklynger, endel løvbusker og gress. D ca 10m, h ca 0,6m. I en senkning inntil NV-kanten av knausen en ansamling rundkamp og mindre blokker. Ca 25m NV for feltes største haug, ca 20m SSØ for dyrket mark og ca 6m V for steingjerdet, hovedretning N-S. Hustomt markert med grunnmur av stein, med rester av sementering. I S-kant kjellerhull 2,5m x 2,5m. Tomten er bevokst med løvtrær. Mål: N-S 8,5m, Ø-V 7m. Ikke fornminne, nyere tid
I V - re del, ca 20 m fra vannkanten, hvor det tørrere området skråner bratt nedover mot den slette, fuktige bremmen ved vannet, ble det på toppen av skråningen funnet en grop av oval form, ca 1,5 x 1 m og vel 1/2 m dyp. I bunnen av denne var det - i motsetning til i området ellers. - Kraftig grønne kreklingvegetasjon. Et prøvestikk i sentrum av gropen ga kull og kokstein tett under torven. Omkring denne, over et område på ca 15 x 15 m ble det tatt ca 10 prøvestikk. I de fleste ble det funnet kokstein. Ca 18 m S for gropen ble det ved en flyttblokk funnet to flintavslag. Ett prøvestikk N for dette ga funn av 1 flintavslag og 1 flintkjerne.