Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
I grusen under torven ble det funnet 3 små brente flintstykker. Der var også ganske meget kull. Funnstedet ligger 20 m fra og 5 m over vannet. Boplassområdet er meget begrenset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3 avslag
Inne i bjørkeskogen og i kanten av myrlendt terreng: 1. Rundhaug. Steinblandet. Klart markert unntatt mot SV der den går i ette med terrenget. Lett synlig. Sjakt fra V og inn til midten, 4,5x0,75x0,3m. Bevokst med gress og bjørketrær. D 8m, h 0,75m. 1m Sv for 1: 2. Langhaug, orientert N-S. Uklart markert, særlig mot SØ der den går i ett med terrenget og i Ø der en del jordfaste stein stikker i dagen. Består av jord. Ujevn overflate med flere små forsenkninger. L 6,5m, br 4m, h 0,5m. Kan være usikker som gravminne.
Det ble i strandkanten funnet skjørbrente steiner av koksteinkarakter. Disse lå særlig tett i erosjonskanten av torvdekket mot vannet, på den S - ligste av de to bergryggene på tangen (se kartskisse). Også i søkket mellom de to bergryggene ble det funnet kokstein. Dette partiet var kraftig forstyrret ved frostbevegelser, idet frosttuer var skutt opp, og grus - og steinmasser presset gjennom torvdekket. Søkket mellom de to ryggene var også fuktig, mens veggene var tørre og hadde sparsom vegetasjon. I et frostsår nede i søkket, hvor jordmasser var presset opp og blottet, lå det løst på over- flaten en retusjert flintflekke. Boplassen ligger fra ca 1/2 til ca 2 m over vannflaten. Den er i alle fall nede i søkket ¿ full- stendig forstyrret ved frostbevegelser i jordmassene.
Veggene består av morene- stein, nå kun i en stens höyde, og fremkommer som et belte, knapt 1 m bredt. Det er vanskelig å få mål på tufta p.g.a. sterk overgroing av gress, dvergbjörk og krekling, men det innvendige tverrmål kan antakelig anslåes til ca 3 m. Det skal vere gjort ei mindre utgraving i tufta i 1973, men den er oppført som "ikke utgraving" i Indrelid 1994, tab. 20).
Det ble det sett noen kokesteiner i over- flaten. Et par stikk innenfor et areal på ca 5 x 5 m ga mer kokstein, og det ble også funnet et par små flintavslag. Lok- aliteten er meget liten og funnfattig. Neppe over 30 m2.
På toppen av Sø - ligste del av kollen, ved brinken som stuper bratt ned mot vannet i SØ, ble det funnet avslag av flint og lokale bergarter på overflaten, foruten at det ble funnet kokstein over et område på ca 7 x 4 m.
1. Rundhaug. Steinblandet. Klart markert. Litt omrotet i toppen. I NØ et gammelt N-S-gående far som skjærer seg litt inn i haugen. 2 store jordfaste blokker, en i SSV og en i NNV. Omrotingen i toppen er resultat av graving utført av Johan Stavnem, kalt "Buktaleren". D 9m, h 1,5m. 5m V for 1: 2. Rundhaug. Overpløyd. D 9m. 6m S for 2: 3. Rundhaug. Som 2. D 9m. En NV-SØ-gående kraftlinje krysser haug 1. 15m VNV for 2 en uklart markert forhøyning av samme type som 2 og 3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Naturlig hule på fjellet Rødvola øst for Unsetgrenda som i følge muntlig fortellertradisjon fra gammelt av har vært benyttet av mennesker til overnatting og opphold.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Naturlig berghule. Utm 32v 6871644 / 0612859. Hula er ca. 8 - 9 m lang(dybde) fra huleåpningen til tverrveggen innerst i hula. Innvendig høyde under taket er snau sittehøyde. Bredden på hula er varierende, men utgjør et slags rom innerst med plass til flere personer. Huleåpningen er så liten at en voksen person såvidt kommer inn. Huleåpningen er også vanskelig og finne der den ligger oppe i en vestvendt liten skråning, delvis dekket av vegetasjon. Beliggenhet på fjellet Rødvola øst for Unset. Hula ligger like ved Rødvolas høyeste punkt(877 moh). I den muntlige tradisjonen fra gammelt av er det fortalt at jegere som passet dyregravene i området overnattet i hula. Det kan bemerkes at hula ligger få hundre meter nord for fangstgroprekke ID 130582 der den passerer over Rødvola. Navnet "Røverhula" skal ha oppstått som følge av at røvere eller fredløse en periode holdt seg skjult i denne hula, samtidig som de hadde nattlige tyvetokt på enkelte av gårdene i Unsetgrenda rett nedenfor. Forøvrig ble det for noen år siden gjort et bemerkelsesverdig funn av 3 sølvmynter fra tidlig 1700-tall inne i hula. Myntene lå i en liten sammenpresset neverpakke i en smal bergsprekk, tildekket med en stein som passet akkurat i sprekken. Merknad: På bergknausen over hula / "på huletaket" ligger et gammelt, delvis nedgrodd ildsted(bålplass). Ved en test med fyring inne i hula trakk noe av røyken opp gjennom bergsprekker nettopp i dette ildstedet.