Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Två hus, 1 SEFRAK (bu) og navn Herlandsetra på Øk kart. I området finns fyra husgrunder, åtta stengärden, tre röjningsrösen, en brunn och en vall/grop (äldre husgrund?). Fem dateringar visar att området togs i bruk redan under järnåldern. Ett litet röjningsröse i den östra delen har två daterade faser till romersk järnålder (Ua-40444 1795±30BP, 210-260 AD med 1δ, Ua-40443 1683±30BP, 340-420 AD med ett δ) medan en äldre fas i ett röjningsröse/stengärde i den norra delen kunde dateras till folkvandringstid (Ua-40445 1586±30BP, 420-470 AD, 480-540 AD med 1 δ). Den yngre fasen motsvarar 1600-talet (Ua-40446 241±30BP, 1640-1670. 1780-1800 med 1δ) medan två dateringar från en vall/grop visar att kuturlagret i gropen avsatts under medeltid (Ua-40447 446±30BP, 1425-1460 AD med 1δ) och överlagrats under 1500-talet (Ua-40448 327±30BP, 1510-1640 AD med 1δ) (Pettersson 2011). Herlandsetra Øvre (Haugeseteren). Nedlagt 1945. REF: LBB II s 122 (TB). 3 av 5 bnr på Herlandsætra ligger på gårdsbruk 12. På kart og i bruk 1934 4-4,5 km NNV, 506 moh på Herland 12/2 ,3 ,4 (- Rendalen) (Dokpro). 3 tufter og steingerden (Dahle).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Två hus, 1 SEFRAK (bu) og navn Herlandsetra på Øk kart. I området finns fyra husgrunder, åtta stengärden, tre röjningsrösen, en brunn och en vall/grop (äldre husgrund?). Fem dateringar visar att området togs i bruk redan under järnåldern. Ett litet röjningsröse i den östra delen har två daterade faser till romersk järnålder (Ua-40444 1795±30BP, 210-260 AD med 1 sigma, Ua-40443 1683±30BP, 340-420 AD med 1 sigma) medan en äldre fas i ett röjningsröse/stengärde i den norra delen kunde dateras till folkvandringstid (Ua-40445 1586±30BP, 420-470 AD, 480-540 AD med 1 sigma). Den yngre fasen motsvarar 1600-talet (Ua-40446 241±30BP, 1640-1670. 1780-1800 med 1 sigma) medan två dateringar från en vall/grop visar att kulturlagret i gropen avsatts under medeltid (Ua-40447 446±30BP, 1425-1460 AD med 1 sigma) och överlagrats under 1500-talet (Ua-40448 327±30BP, 1510-1640 AD med 1 sigma) (Pettersson 2011). Herlandsetra Øvre (Haugeseteren). Nedlagt 1945. REF: LBB II s 122 (TB). 3 av 5 bnr på Herlandsætra ligger på gårdsbruk 12. På kart og i bruk 1934 4-4,5 km NNV, 506 moh på Herland 12/2 ,3 ,4 (- Rendalen) (Dokpro). 3 tufter og steingerden (Dahle).
Ryggen er kun tilgjengelig gjennom en trang, NNØ-SSV-gående kløft på VNV-siden. Kløften er bredest i SSV ved ryggens fot, men smalner og stiger mot NNØ. Det er mye rundkamp og nedfalne blokker i den og disse kan ha tjent som grunnlag fo eventuelle sperremurer. I kløftens høyeste del støter man på en mur av grov rundkamp.Her faller kløften av mot NNØ og i skråningen ligger rundkamp i en høyde av 1-2m. I kløftens høyeste del er muren særlig kraftig, så inngangen må ha vært her. Br 4,5m, ytre h 1,75m, flukter med terrenget på innsiden. Fra inngangen følger muren ryggens V-brink ca 15m i SV-retning der den ender på bratthenget. I NØ-retning går den langs NNV-NNØ-brinken i en lengde av 50m. Her også ender den i bratthenget. I begge retninger er den utrast. Består av grov rundkamp, men er så nedgrodd at en skikkelig beskrivelse og oppmåling er umulig. Det indre borgområdet som måler NNV-SSØ 150m, Ø-V 100m, er kupert, stiger mot SSØ og har frodig vegetasjon. Inntil og NNV for den høyeste delen finnes en myret, vannfylt forsenkning, tvm 7m. Åsens NV-del tilhører 4005/1, SV-delen 4001/5,6 resten 4001/1,2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble funnet 6 flintstykker og 1 flekkepil i nesflaten på V- kanten av ryggen. 15 m NV for nesspissen og ca 35 m NNV for spissen ble det i prøvestikk funnet skjørbrent stein og del av skiferpil. Mye kvartsgrus helt i dagen synes ikke å være avslag. Skjørbrent stein synlig i dagen på lokaliteten. Funnstedet for flinten vardet opp med 4 mindre steiner.Funn- stedet for del av skiferpil merket av med 3 steiner. Av 10 prøvestikk i området var to funnførende - skjørbrent stein, skiferpil, skjørbrent stein. Lokaliteten er delvis utgravd (jf Indrelid 1994:124ff)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dateringsprøvene er tekne frå to eldstadar (Indrelid 1994:126)
Det ble i over- flata funnet fire flintstykker. Skjørbrent stein er synlig mellom plantedekke i et område på ca 5 m x 10. Det ble tatt to prøvestikk hvor det ble funnet skjørbrent stein og tynt kulturlag Kvartsgrus ved lokaliteten. Omlag 21m2 av 60m2 er gravd ut.
Kontrollregistrert i 2024
Hulvei fra østre kant av tunet på Storøya Hovedgård, fra bak loftet som skrår på tvers av terrenget nedover mot golfbanen i retning øst. Den har tydelig hulveifasong og er dypest øverst mot gården mens den lenger ned mer danner en hylle i terrenget. Øverst i øst er den opp til 2,5 m bred, mens den smalner inn til 1,5 m i bunnen. I vest avsluttes veien i et "hundehus", bak loftet, der terrenget virker fylt ut. På andre siden av loftet er rester etter en allé som kan ha relatert seg til en forlengelse av hulveien.
I begge stikk fantes en god del skjörbrent stein i dybde 10-20 cm. I det ene stikket ble i samme dybde funnet 1 flintavslag. Stratigrafien består av 10 cm myrjord, derunder sandblandet jord.