Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bukta er ca. 15 m bred, med 8-10 m strandsone. Noe blokk i vannkanten, spredt blokkrekke ca. 8 m lenger ute. Sanden er finkornig, noe grovere i vannkant. Det ble dels nederst i strandsonen, dels i vannet funnet flint og kvartsitt ut til 4 m fra vannkant. Omkring midt i bukta ble det i vannkanten konstatert en funnkonsentrasjon rundt et sannsynlig ildsted, 1 x 0,6 m. Her ble funnet skjørbrent stein og trekull. Ildstedet er delvis dekket av sand. Trekull fremkom ved prøvestikk under vann. Skjørbrent stein ble forøvrig funnet spredt i det meste av bukta. Pga. oppdemming av Tinnhølen synes lokaliteten å være en delvis utvasket boplass. Ildstedet synes likevel uforstyrret.
Kloss i og SV for delet mot 41/25: 1. Rundhaug. 2 små søkk i overflaten, men den virker urørt. bevokst med løvkratt. D 14m, h 1m. 18m SV for 1og på svafjell: 2. Rundhaug. Det ligger 3 store stein i NØ, samt en større i VSV. Stein stikker opp i overflaten. Virker skadet i kanten og overflaten. D 6m, h 0,5m. I området ligger flere uklart markerte forsenkninger.
Lokaliteten femjer om lokalitetane som J. Bøe namnga "Austbu", "Vestbu", "Mellom buene", "nord for Austbu", "Aust for austbu" og "Vest for vestbu" i 1939-40. Desse er slått saman, jf. Indrelid 1994:131 som reknar ein større samanhengande steinalderbuplass i dei nedre laga av Bøe si graving. Det er yngre element høgare i laga. Buene er yngre, men manglar god tidfesting.
Bua ligger like oppunder (nord for) bergskarvet med bogastillet. Den er nokså lett å se i terrenget, men veggene vises bare som lave voller. Delvis gravd av Johs. Bøe i 1939 og Negaard ved eit tidlegare høve.
Uregelmessig steinring. Avrunda rektangulær form med to ildsteder inni. Gravd ut av Bøe i 1940. Indrelid tolkar den som ei mogleg bronsealdertuft på bakgrunn av typologisk likskap med andre (daterte) tufter på Vidda.