Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Her er ellers tre sel og to florar på stølen. ein av flarane er bygd inntil bergflata med groper. Hardingslepet går over Våga, og dette var rekna som første kvilestad for dei som skulle til fjells.
Lokaliteten ligg på gården Gjerde i Etne, gnr 9 bnr 6 og 2. I området aust for vegen som går frå kyrka til bruket på etne, sør for sentrum og etne senter, nord for tunet til gnr. 9 bnr. 6 og aust for gnr. 9 bnr. 1 ligg det ei mark som er fordelt på to bruk ( Gbnr: 9.6 og 9.2), som er del av planområdet. På den sør vestlege delen av marka var det tidligare ein gardsveg som nå er omgjort til dyrka mark, i dette området var massane påfylte og delvis øydelagt av vegen. På den vestre delen av marka var sjaktene negative, sjølv om det var fine undergrunnsmassar og marka er sjølvdrenerande, var det ikkje spor etter forhistoriske minne her. Sjaktene som ble lagt nedanfor tunet på gnr. 9 bnr. 6 var positive frå sjakt nr. 12 til 16. På den austre delen av marka, som grenser til gardsvegen som går frå tunet til gbnr. 9.2 til E134 er sjaktene frå 17 til 18 negative. Lokalitet 3 som blei funnen er avgrensa av negative sjakter, Etne senter, bygningane på gbnr. 9.6 og 9.2 og plangrensa. I dei fem funnførande sjaktene er det gjort funn av til saman 30 strukturar, 17 strukturar i sjakt 12, 6 strukturar i sjakt 13, 5 strukturar i sjakt 14, 1 struktur i sjakt 15 og 1 struktur i sjakt 16. Anlegga er alle konsentrert i den sørlege delen av sjakta, etter grusryggen som delar alle desse sjaktene er det ingen funn (figur..). Ut frå funn av stolpehol i sjakt 12, 13 og 14 er det truleg rester etter ein eller fleire bygningar på marka. Nokre av Stolpehola som ligg på rekke i sjakt 13 (A52 til A56) er veldig kullhaldige, noko som kan indikere at dei har brent i forhistorisk tid. I alle dei positive sjaktene, utanom sjakt 13, er det funn av kokegroper, ildsteder og nedgravingar.
I litt uttynnet skog: Avlang grop med langside parallelt med stien, med kraftig markert, 1m bred voll i N. Bevokst med bringebæerbusker og mose som adskiller seg i farve fra vegetasjon utenfor gropen. Flere store stubber står i midten av gropen. I S vokser en klynge med unge grantrær som delvis skjuler gropen. Noe stein i vegger og voll. N-S 5m, br 3,5m, dybde i Ø og V 0,55m, dybde i S 0,65m, og i N 0,45m. Prøvestikk påviste tykt kullag i bunnen. Peder Ø. Lien, som påviste gropen, forteller at han som barn fant slaggbiter utenfor vollen i gropens N-side. Kontroll 1987: Slagg funnet ved prøvestikk.
Nedre Fljotane er ein hjall i lida nedanfor Fljotane, ca 620 moh (riktig skal vere 675-700 moh), og stølsvegen går skrått opp N etter hjallen. Her er rikeleg med god jord, olderskog, vatn. Eit par-tre små tufter - nedsigne og overvaksne murar etter små hytter, 2 x 2 m vide (Bakka 1955)
Nedre Fljotane er ein hjall i lida nedanfor Fljotane, ca 620 moh (riktig skal vere 675-700 moh), og stølsvegen går skrått opp N etter hjallen. Her er rikeleg med god jord, olderskog, vatn. Eit par-tre små tufter - nedsigne og overvaksne murar etter små hytter, 2 x 2 m vide (Bakka 1955)
Nedre Fljotane er ein hjall i lida nedanfor Fljotane, ca 620 moh (riktig skal vere 675-700 moh), og stølsvegen går skrått opp N etter hjallen. Her er rikeleg med god jord, olderskog, vatn. Eit par-tre små tufter - nedsigne og overvaksne murar etter små hytter, 2 x 2 m vide (Bakka 1955)