Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (se beskrivelse under enkeltminnet).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I hele området der det skulle prøvestikkes var det grunn jord. Mange steder var det ikke annet enn torv rett på berget. Prøvestikkene ble derfor tatt der jordborr viste at det var litt tykkelse på jordmassen under torven. All masse ble vannsoldet i en bekk i nærheten. Det ble tatt tre positive prøvestikk, og tilsammen fire stykker med flint ble funnet (funnr. 44, 45 og 46). Alle stykkene er små. De er funnet mellom ca 30 ¿ 40 cm dypt. To av de positive prøvestikkene er tatt på grensen til undersøkelsesområdet, og funnene ser ut til å tilhøre en liten flate øst for den planlagte veien. Lokaliteten antas å omfatte et areal på ca 1600 kvadratmeter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys. I det samme området ble det påvist helleristninger (se ID102630) og dyrkningsspor (se ID102653).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På det største åkerskjæret mot sør ble det funnet en røys (S-73) ved overflateregistrering. Det er mye trær og busker på åkerskjæret, og røysa er ikke synlig før man går helt opp på bergskjæret. Røysa ligger mot nordøst ved enden av skjæret. Berget forsvinner under røysa i sørvest, og kommer ikke til syne etter dette. Røysa er stor, ca 14 meter lang, og 10 meter bred. Steinene i røysa er tildels svært store, endel er så store som 1 meter lange. Midt på toppen av røysa er det en grop blant steinene, og dette kan muligens være en plyndringsgrop? Det er registrert røyser fra gården i forminneregisteret, men denne røysa har større mål enn disse og passer derfor ikke med de tidligere registrerte røysene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyrkingsspor i form av et mulig gammelt åkerlag. Tillegsregistreringer av E6-prosjektet Østfold ved Kulturhistorisk museum, 2004. I det samme området ble det registrert helleristninger (se ID102630)og en røys (se ID102652).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble totalt åpnet 12 sjakter i området (sjakt 6 ¿ 17), som ble lagt langs åkerskjærene og på flaten i øst. I flere av sjaktene ble flere bergskjær avdekket under matjorda. Undergrunnen i samtlige sjakter var leireholdig og vann ble stående i sjaktene etter regnvær. I sjaktene som ble åpnet på høyden mot sør av jordet, viste massen seg å være omrotet med påfylt gråblå leire. Dette leirelaget var svært dypt, og det ble ikke lagt flere enn to korte sjakter i området. Det ble påvist strukturer i to av sjaktene, begge sjaktene ligger på flaten mot E6 i øst. Strukturene er tolket som et mulig gammelt åkerlag (S-3) og en mulig gammel grøft (S-4). Det mulige åkerlaget (S-3) består av brunsvart og organisk masse og var svært likt åkerlagene fra lok. 58 Bustgård, på andre siden av E6. Jordborr viste at laget var ca 10 cm dypt. Grøften (S-4) bestod av gråbrun masse. Den går nordøst ¿ sørvest tvers over sjakten og er ujevn i kantene. Grøften er snittet og den viste seg å være 10 cm dyp, med buede kanter, og den var grunnest mot sør.
Rektangulær kullgrop med flate voller orientert N-S. Ytre diameter 6,0 m, indre diameter 3,0 m, dybde 0,4 m. Kull ble påvist med jordbor. Kullgropa ble påvist tilfeldig ved befaring av en samisk boplass lenger oppe i lia. Gropa er oppmålt med Tom Bloch-Nakkeruds metode.
Skålgropfelt.
2004: Feltet består av 6 skålgroper. Skålgropene ligger spredt ut over en ca. 12x15 m stor bergflate med svak helling mot Ø.
2017: Lokaliteten består av flere groper spredt utover et stort svaberg på V-siden av en stor åkerholme. Ø-siden av åkerholmen er dekket med trær og skrår ned mot Ø, V-siden er mer åpen med mye berg i dagen. Fire av de seks skålgropene ble gjenfunnet, men ut fra beskrivelsen fra 2004, er lokaliteten oppdelt i fire grupper med ristninger.
Gruppe A: 2-3 skålgroper på en slakt NNØ- og Ø-vendt flate N på svaberget.
Gruppe B: En skålgrop høyere opp på den samme, slakt NNØ-vendte flata som gruppe A.
Gruppe C: En skålgrop som ligger på en smalere utstikker SØ på svaberget, ca. 10 meter SSØ for gruppe B. Gropa er hugget på den øvre, slakere delen av en Ø-vendt flate.
Gruppe D: To skålgroper som ikke ble gjenfunnet. Gropene skal ligge på NØ-del av svaberget, trolig ut mot ytterkanten av berget, og kan være overgrodd av torv eller lav/mose.
Enormt bosetningsområde med en mengde stolpehull, kokegroper, 2 brønner og 3 påviste huskonstruksjoner fra forhistorisk tid. Påvist ved hjelp arkeologisk sjakting i forbindelse med planoppstart.
Skålgropfelt.
2003-2004: Feltet består av 4 skålgroper beliggende på en fin, nordvendt flate omgitt av sprekker og ujevne bergformasjoner, på nordvestre kant av en åkerholme. Gropene ligger samlet innenfor et område på 35x50 cm. Diameter mellom 4,5 og 5,5 cm. Dybden varierer mellom 4 og 10 mm. Den øverste gropa er noe usikker.
2017: Tre skålgroper på et Ø-V orientert bergskjær på en liten åkerholme i svakt N-vendt terreng. Åkerholmen består av primært berg og det er flere små, lave bergflater også i åkeren rundt. Gropene ligger på en NNV-vendt flate som er plassert forholdsvis sentralt på åkerholmen.
Skålgropene er hugget på en rekke som strekker seg 33,5 cm i retning VSV-ØNØ. Diameter 3,5-5 cm, dybde 0,3-0,7 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Spredte avslag av kvartsitt av ulik kvalitet innenfor 10 m i diameter (GPS koordinaten i sentrum). Nesten all løsmasse er vasket bort.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn av steinredskaper.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jakob Remmen har her funnet en pilspiss av kvarts som var litt knekt på tuppen. Knut Tvildal har sett denne og bekrefter at dette er en pilspiss. Jakob Remmen påviste funnstedet til følgende GPS posisjon: 33V 0447171 / 7285280 +/- 6 m. Det er reist en helle (ca. 0,5 m stor) opp mot en annen stein rett ved siden av funnstedet. Dette er gjort av Remmen i nyere tid. Under befaringen ble det funnet et fragment av et steinredskap i kvarts noen meter Ø-NØ for stedet pilspissen var funnet. Oppgitt GPS posisjon er for det sistnevnte funnet. På grunn av stor erosjon av vannet hvert år, vil posisjonene til steinredskaper på lokaliteten forstyrres årlig. Videre er det sannsynlig at det over tid vil vasks frem nye redkskaper og / eller avslag fra steinbrukende tid.