Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Tufta er hesteskoforma og klart markert med kraftige opp til 0,5 meter høge veggvollar. Den er likevel lite synlig i terrenget då tufta er overgrodd med lyng, einer og fjellbjørk. Tufta måler 4,5x7 meter i indre mål og 6,6x7 meter i ytre mål. Nordre kortvegg, som ligg i retning vatnet er open. Her har mest trulig inngangen vore. I tuftas sørlige del, i ein uregelmessig forhøging vart trekol, brende bein og ein flintbit funne.
Seks tufter som ligg på ei rekkje frå aust mot vest. Tuftene er små. Den største, tuft 4 og 5 ei dobbeltuft måler 3 x 2,5 m i lengd/breidd. Tuftene framstår som uregelmessige til dels kvadratiske i forma. Tuft 1 og 2 og 4 og 5 er dobbeltufter som delar midtre kortside. 3 meter aust for tuft 6 ligg ei grop. Trekol vart ikkje påvist og gropas funkjson er derfor ukjent. Ingen C14 prøver vart tatt ut, lokaliteten bør derfor etterundersøkas med mål å produsere daterbart materiale. Ei kokegrop vart påvist i 2010 ca 16 m V for tuft S6. Gropa er C14 datert til romertid.
Ca 20 meter langt ledegjerde/sperregjerde murt av stein. Går langs sørvestre side av bekken som ligger ca 250 meter sørvest for tunet på 84/1. Ligger ca 260 moh i en bratt skogbevokst fjellside. murt av stein.