Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I V-kant av en knaus: Langrøys, orientert N-S, nokså uklart markert. Meget overgrodd av gress, steinenes størrelse er vanskelig å bestemme. 2 større kraterer i røysens topp, forbundet med en grøft. Begge kratere har åpning mot V. Det S-ligste måler 3x2m, dybde 0,5m. Det N-ligstes mål er også 3x2m, dybde 0,3-0,5m. Grøftas br 1,5m, dybde 0,2m. Røysas mål: 13-14x4-5x0,5x0,6m. Omkring på gården ligger ellers mange rydningsrøyser av nyere dato, ifølge daværende grunneier, Berdine Vasstøl, lagt opp av hennes bror.
Heller I er ei svær flyttblokk 4 m nord for stien, rett nord for spissen av Bjørsandodden. Høyden over vannet er ca. 7 m. Steinens lengderetning går nordøst-sørvest. Sørøstsida av steinen er slett og heller svakt utover. Overhenget er lite og gir dårlig ly. Steinen er på denne sida 4,10 m lang, og høyden fra dråpefallet til spissen av overhenget er 2,60 m. Avstanden mellom steinveggen og dråpefallet er 1,25 m. Området innenfor dråpefallet er avgrenset av 7 steiner, 2 steiner ligger ut fra hver ende på steinen og 3 ligger i lengderetningen. Steinene er svært overgrodd og det er usikkert hvorvidt de er plassert der eller om de tilfeldig er blitt liggende der. I et prøvestikk tett inntil steinen ble funnet et 4 cm tykt kullag 7 cm under torva. Øverst i sandlaget 12 cm under torva lå 4 avslag av kvarts.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn av et stort avslag av lys grå flint med cortex på den ene sida. Trolig primærbearbeiding av flintknoll.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flintavslag
Basisregistrering 11.07.1979, Per Haavaldsen:
På høydedragets Ø-kant med utsyn over dyrket mark og gårdsveien til Ødegården (4103/9). Gravfelt bestående av: 8 rundhauger, alle haugene er bygd av stein og jord. De er sterkt overvokst av bregner, busker og trær, men likevel klart markert. Samtlige gravhauger har større eller mindre spor av plyndring, med omrotet midtparti eller krater og innbruddsgang fra siden. Bare haug 3, den N-ligste, synes å ha et mindre søkk i toppen, d 1m, dybde 0,5m. D 10-20m, h 0,5-1,5m.
Kontrollregistrering 21.06.2012, Julie Askjem, VFK:
Lokaliteten ligger i skog, og de 11 enkeltminnene er i varierende grad bevokst med gress, trær og busker. Noen er lett synlige, andre er vanskeligere å se. Terrenget er kupert. Gravhaugene er plassert både på toppen av bergrygger, og nede i åssidene. Alle haugene er skadet av plyndring i gammel tid, og noen har også nyere skader. Ytterst mot veien sørøst i lokaliteten ligger restene av en stor gravhaug som trolig er gravd i stykker i forbindelse med anlegging av veien, og også den sørligste gravhaugen i feltet bærer preg av masseuttak (se enkeltminnebeskrivelsene). Tilstanden på lokaliteten generelt ser ikke ut til å være forandret siden basisregistreringen i 1979, men det ble funnet 2 nye gravhauger (13150-1 og -10) og 1 ny steinlegning (13150-11) under kontrollregistreringen i 2012, og omfanget av lokaliteten ble utvidet pga dette.
Ved prøvestikk 2 m innenfor torv- og strandkanten ble det funnet følgende lagdeling: 10-25 cm torvlag 3-6 " kullblandet jord - sand. I kulturlaget ble ved første prøvestikk funnet et flintstykke, liggende tett opp til en større kuppelstein. Videre prøvestikk avslørte at kulturlaget strakk seg over et større område, men det var der tynnere, og det ble ikke gjort flere funn. - Uten noen sammenheng med dette fantes lenger mot nord et tynt, mørkt kullblandet lag under torven. Dette hadde en utstrekning på ca. 30 m. Det ble imidlertid ikke gjort funn, og det er mulig at sistnevnte må ses i samband med kolbrenning eller jarnvinne på "Smørhella". Etter de iakttagelser som ble gjort synes boplassen å måtte karakteriseres som meget liten. Antagelig har vannet vasket ut en del av boplassen. Dette kan slått kvartsitt og ildsprengt stein i vannet tyde på. Andre funn ble ellers ikke gjort.