Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Mulig tuft (usikker). Rektangulær, orientert om lag nordvest-sørøst, parallelt med Mårvatns bredd. Ca 7,5x4,5 m. Tydelig kortvegg mot nord og langvegg mot vest. Framstår som en steinstreng i vinkel (¿L¿), lagt opp av om lag mannsløft store stein, mens hjørnet i nordvest er markert av en stor, jordfast blokkstein. Usikker avgrensning mot sør og øst, delvis på grunn av delvis bevart torvdekke, spesielt i søndre ende. Mulig åpning i langvegg (ca 1 m bred åpning i steinstrengen som utgjør veggen) ned mot vannet, forskjøvet noe mot sør på vestre langvegg. På østsida fins en svært stor blokkstein om lag i flukt med der østre langvegg trolig har stått. Svak antydning til en tverrgående steinstreng i den mulige tuftas nordre ende kan ha vært en indre rominndeling. Grunnen rundt består i hovedsak av rullestein i slak helling ned mot vannet i vest. Funnstedet er ca 100 m nord for utløp av Oppnesåi, tett opp mot neddemmingssonens ytterkant, ca 3 m fra vegetasjonskanten. Det blei ikke gjort gjenstandsfunn eller funn av sikkert varmepåvirka steiner i tilknytning til denne mulige tufta.
I stikket ble det påvist et kullag mellom torven og den lyse sanden under, og det ble funnet flere flintstykker. Området ble seinere utgravd. Se innberetninger fra F. Gaustad og I. Martens.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lita flekke av mørkegrå, fin flint. Det lot seg ikke avgjøre om dette enkeltfunnet egentlig er del av en større lokalitet, men funnstedets gunstige plassering gjør dette sannsynlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flintflekke
Flyttblokken hviler med den nordvestre delen i jorda og stiger så opp mot SØ der den hviler på en stor stein ca. 1,4 m over bakken. Det nordøstre hjørnet hviler også på en stein. Under den sørvestlige ytterkant av helleren ligger en mur ca. 0,8 m høy. Denne er antakelig nokså ny, og det er kjent at driftegjetere har hatt tilhold i helleren inn i vårt århundre. Utgravd, se rapport.
Boplassen ligger framme ved naustet. Like S for dette ble det igjen funnet kullag ved prøvestikk, og det ble etter hvert samlet opp en god del flint nedenfor naustet og langs stranden nordenfor. Marken ved og S for naustet skråner ned mot vannet, og naustet er gravd inn i bakken. På nordsida blir det igjen flatere. Naustet har antakelig ødelagt boplassens sentrale område. Stedet ligger meget utsatt til for vinden. Prøvesjakt: ett lite flintavslag.
Heller III ligger på en lav skrent ved foten av lia over flata mellom Tarjeisbu og Steinbufloti, ca. 15 m over vannet. Inn under ei svær steinblokk har det dannet seg et rom med tre vegger. Selve blokka danner taket og bakveggen, mens en stor jordfast stein er vegg mot nord, og ei mindre steinblokk stenger mot sør. Åpningen vender mot sørøst og er 3,30 m bred. Dybden, avstanden fra dråpefallet til bakveggen er 4 m. Høyden fra dråpefallet til overhenget er 1,70 m, og ved bakveggen var høyden 80 cm. Bunnen av helleren var dekket av et tynt moselag, og under det lå et tykt kullag.