Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det ble funnet 3 flintstykker og kull i et prøvestikk ca. 15 m fra vannet. Kullene lå helt oppe i torv og lyngrøtter, noen av kullbitene var ufullstendig forbrent, de halvbrente delene var brune og formuldet. Undergrunnen var lys sand.
Stor flyttblokk. Prøvestukket i 1958, utgravd i 1959. Funn av et jernstykke med rektangulært tverrsnitt, bryne av kvartsskifer, oddparti av en bladformet pilspiss, samt noe flint- og kvartsavslag. Tolket som tilholdssted for streifende jegere og gjetere.
Kontrollregistrert 03.06.2025:
Alt av løsmasser under flyttblokken er vasket ut, og terrenget nedenfor er delvis rast ut. Lokaliteten har fått oppdatert kartfesting.
Like ved steinalderboplassen "Vrålsbu V" er en kullmile, som kan se ut som et hull i jorda med voll omkring. Hullet er nyttet som avfallsgrop i moderne tid.
Boplassen ble lokalisert ved prøvestikk, som ga litt kull og 6 avslag av flint. Senere ble prøvestikket utvidet (av Jo Bleken-Nilssen) og det ble funnet tre flintavslag til, men svært lite kull. Det er ikke mulig å si noe om hvor stor boplassen har vært. Stranda nedenfor boplassen er smal og tildels storsteinet. Boplassen ligger strategisk til for fiske i osen og i den østlige del av vannet. På nordøst-sida av Lauphaugan N går et tydelig dyretråkk.