Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gammetuft, sirkelformet. Jordvoll og ildsted synlig. Petrus Myrheim og Petter Vekterli mener gamma ble brukt i siste halvdel av 1800-tallet. Like ved, 3m N, ligger ei lita steinrøys etter tlf-stolpe som ble reist i 1912.
Haugene ligger i 3 grupper, med haugene 1-7 på rekke noe lavere i terrenget enn haugene 8-10. Mellom disse gruppene er det en steinsatt terrasse, stedvis klart markert. Den tredje gruppen består av haug 11 og langhaugen, 12. Disseligger S for de øvrige og langhaugen ligger 2-3m S for en jordfast steinblokk. De fleste haugene er klart markerte i terrenget. 1. Rundhaug. Noe utflytende mot S og SØ. D 6m, h 0,6m. 2m S for 1: 2. Rundhaug. 6 synlige stein i kanten, kan være fotkjede. Søkk i toppen. D 6m, h 0,5-1m. 1m S for 2: 3. Rundhaug. 2 kampestei i sentrum og i S-kant. Ytterligere 2 stein synlige. Kan indikere fotkjede. Søkk i toppen. D 6m, h 0,3m. 2m S for 3: 4. Rundhaug. Søkk i toppen. D 6m, h 0,5m. 1m SSV for 4: 5. Rundhaug. Uklart markert. Kan være usikker som fornminne. D 4m, h 0,3m. 2m S for 5: 6. Oval haug. Uklart markert. Kan være usikker som fornminne. Mål: 6x3m, h 0,3m. 1m V for 6: 7. Rundhaug. Søkk i toppen. D 6m, h 0,4-1m. 4m NNV for 7: 8. Rundhaug. Fotgrøft. Søkk i toppen. D 7m, h 0,5-1m. 4m NNØ for 8: 9. Rundhaug. Uklart markert. D 4m, h 0,3m. 2m NNØ for 9: 10. Rundhaug. Uklart markert, men kantstein kan indikere fotkjede. D 5m, h 0,3m. 10m S for 7: 11. Rundhaug. Uklart markert. Søkk i toppen. D 6m, h 0,3m. 9m S for 11: 12. Langhaug. Uklart markert. Kan være usikker som fornminne. Mål: 10x3m, h 0,3m. Påvist av Lars Guren, Larvik.
Reinkrutange. De ytterste 2-300 hundre meter ble brukt til reinskilling. Johan Røyrvik var medhjelper ved skillinger i 1917-1918. Tangen var delt av på tvers flere steder med hovedgjerde i midten. Hovedflokken var Per Dærgas.
Sarinatangen, samisk boplass. To gammetufter og en fjøsgammetuft.
Her bodde Sarina Sarisdatter og hennes mann. Man vet ikke mye om paret og hva de levde av, men det sies at det var av reindrift. Boplassen var strategisk plassert med tanke på plasseringen ved sundet, som sannsynligvis var den naturlige trekkveien for reinen. Da mannen druknet i sundet, fortsatte Sarina å bo her sommerstid. Om vinteren bodde hun i en gamme ved Småtjønnin. Da Sarina døde i 1838 var hun ifølge kirkebøkene mellom 60 og 70 år. Hun benevntes som ”finnlappenke” og hennes boplass som Sarinaborg under gården Rørviken.
Johan Røyrvik har fortalt at han så en sammenrast gamme her i 1915. Man kan framdeles se flere utydelige strukturer i marken på boplassen.
Kontrollregistrert i oktober 2014, av Sametinget.
Gammetuft. Spor etter veggtorva er synelig som en lav sirkelformet forhøyning. Ildsted overgrodd. 3-4cm tykt kulllag. Inngang ser ut til å ha vært i NØ. Stedet påvist av Alfhild Vekterli.
Aernie/ildsted. Rektangulært 1x0.7m. Ligger på ett flatt platå på Ø-siden av bekk som ca. 70m N for platået svinger omtrent 90 grader, hvor den kommer fra Ø, og svinger omtrent rett S.