Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Smia ligger i sørlig skrånende terreng like nord for tunet på gården, ca 65 meter nordøst for våningshuset. Lokaliteten er forstyrret i mot øst av ei moderne steinrøys og skjæres i mot sør av en traktorvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Smia består av et område med slagg som har en utbredelse på ca 5 x 3 meter. Lokaliteten er forstyrret i mot øst av ei moderne steinrøys og skjæres i mot sør av en traktorvei. Det ble funnet slagg i området hvor rydningsrøysa ligger, men slagget ligger mer konsentrert vest for røysa. Slaggkonsentrasjonen har her en utbredelse på ca 2 x 3 meter og en høyde på ca 0,20 meter. Fyllmassen består av kullblandet sand med slaggbiter. Det ble ved bruk av magnet påvist antydninger til røstet malm i slaggkonsentrasjonen. Det kan være rester etter ei tuft under rydningsrøysa, da røysa synes å være oppmurt i mot nord, vest og øst, og har en rektangulær form på 4,5 x 2 meter.
Mellom to av gravhaugene på Nyheim har det stått en bautastein. Denne ble for 100-150 år siden tatt ned, brukket i to og brukt i fjøsmur på Tolstad. Senere er fjøset revet, og de to delene av bautasteinen befinner seg på Tolstad.
Kullgrop med sirkulær form og flate diffuse voller. Ytre diameter 3,4 m, indre diameter 2,0 m, dybde 0,25 m. Oppmål med T. Bloch-Nakkeruds metode. Stikk med jordbor vier at det er stein i gropa ca 25 cm under overflaten. Markert kompakt kullag mellom 0,23 - 0,32 m. Gropa er delvis gjenfylt med kvist. Foto Dcp 2235,2236.
Skålgropfelt.
2004: 8 skålgroper som ligger innenfor et lite område på 1,5 x 0,5 meter. 2 av gropene har diameter på ca 3 cm, de øvrige ca 4 cm. 4 av gropene er hugget inn i en naturlig sprekkdannelse i berget, dette er spesielt godt synlig på 2 av dem. Bergflaten er del av en Ø-V orientert utstikker fra en større åkerholme, og markerte søndre ende av et bosetningsområde med kokegroper, stolpehull og et treskipet hus datert til yngre bronsealder-førromersk jernalder. Ristningene er hugget inn på N-del av bergflaten, vendt mot bosetningsområdet.
2016: Den utstikkende delen av skogholtet som er beskrevet i 2004, ligger i dag på utsiden av støyskjermen mot E6, og er dekket av torv med høyt gress og strå, samt en mindre steinansamling. Det var ikke noe berg i dagen, og skålgropene kunne ikke gjenfinnes.
Kullgrop, tilnærmet kvadratisk form med lave- og flate voller. Ytre diameter 4,3 m, indre diameter 2,1 m, dybde 0,4 m. Kull påvist påvist med jordbor. Oppmålt med T. Bloch-Nakkeruds metode. Foto Dcp 2238, 2237.
Skålgropfelt.
2004: Gruppe A består av fire skålgroper hugget inn på et bergskjær i skogholtet V for gruppe B. Bergryggen lå oppe i dagen, men var dekket av noe mose.
Gruppe B består av minst fire skålgroper hugget inn på en tilnærmet horisontal bergflate.
2016: De to gropkonsentrasjonene er hugget på en lav SSV-NNØ orientert bergrabb i løvskog, atskilt av et torvdekt bergparti. Avstanden mellom gruppene er 7-8 m.
Gruppe A: 4 skålgroper hugget øverst på den flate delen av et lavt, mosegrodd svaberg omgitt av skog.
Gruppe B: 4-5 skålgroper hugget på S-del av en ganske flat bergrabb som avsluttes mot S av flere skrå flater.