Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ein djup hôlveg i rundt 60 meters lengd. Det meste av trafikken langs Fjellmannsvegen gjekk frå Hægeland ned til Kile og med robåt frå Kile vidare opp til Fennefoss. Hôlvegen var offentleg rideveg fram til 1835.
(Det var berre ferdafolk med hest og krøter som gjekk frå Hægeland over Lauvåsheia til Slettefet og vidare, sjå eigen lokalitet).
Helleristningsfelt.
1931: Ristningsfeltet ligger på Strømsø-siden, oppe i åsen like på grensen inn mot Skoger. Midt over feltet er Skogerveien bygget og deler dette opp i to, feltet A, som ligger på den sydligste eiendommen, no. 8, og feltet B på den nordligste, no. 3. Det er all sannsynlighet for at ristningene har vært sammenhengende. Det ble tatt prøver under veien, men fjellet var sprengt i stykker under veianlegget.
Flaten figurene er risset inn på er plan og har en jevn stigning fra NNØ til SSV. Selve fjellet besto på begge felter av en grovkornet, rød granitt, ganske overordentlig godt bevart, for det meste ennå fullstendig blankpolert etter isens skuringer. Figurene var ganske overordentlig tydelige, det var ikke vanskelig å følge linjene. På felt B var dog enkelte av figurene nå så svake at de først ble synlige ved projektørlys.
Figurene er fremstilt med prikkhugging, hullene etter hvert enkelt slag er tydelige ved bruk av lyskastere. Linjenes dybde er 1-3 mm, mens furenes bredde primært varierte mellom 1,5 og 2,5 cm. Furenes tverrsnitt danner en slakk bue.
Gruppe A: En hvalfigur, 2-3 fiskefigurer, 2 dyrefigurer, en menneskefigur, en skipslignende figur, to udefinerte figurer og en buet linje. Det område figurene er risset inn på måler her 14 m2, feltets lengderetning er i retningen N-S. Ut mot Skogerveien er det flere fragmenterte figurer og sprekkdannelser fremkommet ved sprengningsarbeider.
Gruppe B: 1 hvalfigur, 1 svømmefugl, 14 firbeinte dyrefigurer, 1 fotsåle og 15 udefinerte figurer. Feltets lengderetning går i retning Ø-V, men de fleste figurene er hugget inn i V, og flere av figurene her er filtret inn i hverandre i et eneste virvar. De rissede figurene spenner over et areal på 24 m2.
1969, gruppe C: Felt i veibanen, 2 m. bredt og 4 m. langt. Feltet inneholder to elgfigurer, en fisk, en mulig harpun, tre udefinerte figurer og flere streker. Linjetykkelsen er 1-2 cm.
1972: Helleristningsfelt A, som er inngjerdet med en mur, består av 9 figurer. Feltet og figurene er orientert N-S. Figurene er tydelig markert - og nå malt opp i sort.
Feltet har fortsatt videre mot N. N-delen som befinner seg på Skogervn 3's tomt, har blitt dekket med grus og er nå gårdsplass.
2007: Det ble gjennomført omfattende tiltak for å sikre og tilrettelegge ristningene. Gruppe A: Den gamle muren rundt feltet ble fjernet og erstattet av et nytt overbygg med steinmur og skrått tak.
Gruppe B: Bergflaten har ligget tildekket. Ved avdekking ble det konstatert skader på flere figurer ut mot Skogerveien. Etter undersøkelsen ble bergflaten dekket til igjen, og ligger nå under et hellelagt område i gårdsplassen til et bolighus.
2023, gruppe A: Figurene som ligger i dagen, er hugget på en slakt NNØ-vendt flate med et naturlig hulrom i SV-re del, et såkalt druserom. Figurene ligger beskyttet av et overbygg.
Feltets mest framtredende figur er en stor hvalfigur med buet ryggfinne og to tett hugde bukfinner. Feltet omfatter også to fiskefigurer, to elgfigurer, en mulig menneskefigur og flere udefinerte linjer og figurer. Elgfiguren i nedre del av feltet er skadet ut mot veien, og deler av figuren er tapt.
Lokalitet med 1 branngrav, 9 stolpehull, 1 grøft og 4 nedgravninger . Lokaliteten ligger vest for gårdtunet på Løken nordre. Det er vid utsikt mot sør, vest og nord. Undergrunnen veksler mellom leire og sand, med leire sør på lokaliteten og sand i nord. Undergrunnen var forstyrret og der hvor grensen mellom bruknummer 2 og 3 går, vises det tydelige spor etter at grensen har vært markert på forskjellige måter. Det lå enkelte hodestore stein, mindre stolpehull og steinopptrekk langs en tydelig linje. Grensen bekreftes av kart. 14C dateringer av trekullprøver viste aktivitet fra senneolittikum/bronsealder/merovingertid/vikingtid og etterreformatorisk tid.
Offentlig rideveg, mest i bruk til slutten av 1700-tallet. Få merke etter vegen der den gikk over snaue berg som siden har grodd til, og der den går gjennom plantefelt pga. stort nedfall av barnåler, men litt hôlveg i bratte kleiver. Ei diger steinhellebru ligger over Fiskebekk. Til dels tydelig hôlveg over bakkene forbi ei kvarts- og feltspatgruve og videre nordover til Loland. Austre Fjellmannsvegen blei merka opp igjen som turløype og åpna i 2018.