Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
HOPE (HYEN), gnr. 27 Hope (Hyen sogn). Eldste omtale av en kirke og prest på Hope er i 1308 (sira Hallzstane de Hya, DN III:74), siste gang ca. 1330 (BK 17a). Kirken skal ha stått på bnr. 8 under (gnr. 27) Hope, på brinken av en morene drøye 200 m ut/øst for der elva munner ut i Hopsvatnet og hvor det heter Kyrkjevika. Bendixen kunne rundt 1900 påvise tuftområdet, en forhøyning som over tid var benyttet til åker, og hvor det i dag står en minnebauta. (Aaland 1935:124f, Buckholm 1998:17). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa men kun 11 kyr og to geiter til fabrica. I og med at kirken ikke er nevnt i bispedømmets jordebok ca. 1600, må den ha vært lagt ned før dette tidspunkt. Bygda var uten kirke fram til 1876 da det ble bygd ny kirke om lag 2 km øst for Hope, på (28) Straume – den nåværende (Aaraas & al 2000a:175f). Stedet der kirken sto, kalles Kyrkjegarden, og tvers av bukta heter det Kyrkjevika. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).
Kyrkja har stått på innmark i underkant av 50 m SA for det nordligaste tunet. Det fins ingen spor etter kyrkja i dag.
Hellelegging over Storemyr, men overgrodd. Sjå fotografi i kultursoga. Fjellmannsvegen var i bruk som ein omveg for folk som hadde med seg hestar og krøter, og som derfor ikkje kunne ta båt mellom Fennefoss og Kile, fram til 1841. Han blei lokalt brukt fram til 1930-åra. Merka som turløype i 1991..
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinmur som stenger for hele den naturlige adkomstveien til toppen mot øst. Bratte kanter mot sør, nord og vest. Muren er 38 m lang, ca 3 m bred og opp mot 1 m høy. Området bak muren er ca 2 mål, forholdsvis flatt og ryddet for stein som kan være brukt i muren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mur av stein, 38 m lang, 3 m bred og opp mot 1 m høy. Bevokst med trær og mose.
Rideveg som var offentlig veg fram til rundt 1778. Hellelegging tvers over Jærbrundalen (gno. Jardarbrudalen, av jordbru), på kartet feilskrevet Jernbrudalen. Hellelegginga er dessverre skåret over av traktoverveg/skiløype med tilhørende veggrøft. Hôlveg langs nordøstre side av Grydemyr. I skaret like etter Grydemyr er der en murt ytterkant. Videre er der hôlveg et stykke oppover lia. Ett sted går ridevegen litt nedoverbakke for å krysse øvrekanten av ei myr i en bekkedal. Så blir ridevegen borte. Men lenger oppe følger ridevegen en rinde (en rygg) der det ennå ligger to knyllinger (vegvisersteiner). Ridevegen krysser en liten myrdal. Deretter ligger det en sammenrast vegviservarde på et flatt berg. Til slutt krysser ridevegen Stegltjønnheivegen..
Strekninga blei merka som turløype i 2018, og det blei bygd ei gangbru over traktorveg-grøfta i Jærbrundalen, men grunneier av 26/1 ville ikke ha turløype på sin grunn; derfor blei det ikke merka noe sør for Jærbrundalen.
Mot en bratt bergrygg i NV og under NV-siden av en stor steinblokk, bevokst med enkelte løvtrær. Hule, nærmest halvsirkelformet, i åpningen delvis opplagte stein. Her muldjord som går over til sandjord innerst i hulen. I muldjorden oppstykkete/forvitrede stein. Mål: Tvm 3m, h i åpninge 1m, h innerst 0,6m. Hulen er ideel for kortere opphold, f eks ved jakt eller fiske.
Beskrivelse fra lokalitet:
Leinavasshytta 10, Ts.nr. 12100. Ligger på ryggen bak om/oven for selve Leinavasstua, kort V for Leinavasshytta 1 og 2. Funnet i grå sand i sti. Størrelse ca 5 m. i diameter. Ligger ca. 70 m. fra vatnet og ca. 15 m. over dette. Oppsamlet materiale. datering sannsynligvis Tidlig Metalltid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Leinavasshytta 10: Ligger på ryggen bak om/oven for selve Leinavasstua, kort V for Leinavasshytta 1 og 2. Funnet i sti. Anslåes til ca 5m. i diameter. 5 avslag funnet istien, men ikke tatt opp.
Kristines Plass, Ts.nr. 11636. Funnet i grå sand i sti under rekognosering 2003. Oppkallt etter finneren Kristine Orestad Sørgård (arkeologistudent). Ligger ca. 12 og 18 m. fra nærmeste fangstgroper i det store fangstanlegget mellom Alte- og Leinavatnet. Målte ved oppdagelsen ca 5 x 5 m. Var også ved oppdagelsen delvis erodert og fortsatt truet av erosjon fra Altevatnet. Ble delvis nødutgravd 2006 i samarbeid med Tromsø Museum-Universitetsmuseet.
Opprinnelig registrert som "Odden 3" av H.P. Blankholm
Kontrollregistrering i forbindelse med sektoravgifts undersøkelse. Originalt lå geometrien på denne graven i reguleringssonen, sør for det som har blitt en holme når vannstanden er høy. På dette område var det ikke noe synlig som kan ha vært en grav, men oppe på toppen av holmen er det en meget godt bevart grav som er synlig på mange hundre meter 360 grader rundt den, derfor er det konkludert med at det må være samme grav som tidligere er blitt registrert og geometri er blitt justert.
Beskrivelse: Gravrøys, ca. 2,5 m i diameter og 0,5 m høy Graven er overgrodd i kanten og består av stein med størrelse opp til 30-40 cm. Graven ser ut til å være intakt, men er svært erosjonstruet ved høy vannføring og storm. Det ble søkt med metallsøker over og rundt graven uten at det ble registrert utslag på metaller.
Leinavasshytta 11: Ligger på samme flate ved dødishul som Leinavasshytta 4. Bare 2-5m fra tufta mot N på nedslitt område. 5 stk avslag av hvit kvarts (ikke tatt opp)