Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Åsen faller stupbratt av mot SV-Ø-ØNØ, ellers er fallet slakt. Den øverste delen som er et platå, er på NØ-siden sperret med mur i retning NNØ-SSV. L 15-20m, br 5m. I N-enden dreier den V-over, l 5m. Den sperrer den eneste tilgjengelige siden til platået. Det indre borgområdet måler N-S 50m, br 30m.
Heller. Større steinblokk med overheng mot elva i vest. Fra en 90 cm åpning går det en trang passasje ca 4 meter innunder blokka. Jordsmonn med store mengder trekullbiter, i ca 8 cm dybde både utenfor og innunder dråpefallet.
Større steinblokk med god og tørr beliggenhet. Fra den sørøstvendte åpningen skråner det innover mot hellerbunnen. Mannshøyde i åpningen, total dybde rundt 3 meter. Prøvestikk viste et kraftig trekullholdig lag fra 0 - 6 cm, direkte på lyst sand og gruslag.
I hellingen, 8m NØ for gammel sti fra Asakskogen i retning Helleren, også på 117/1, og lagt over en senkning mellom flabergene. Rundrøys, klart markert, bygd av mellomstor rundkamp rundt en rombeformetflyttblokk, orientert NØ-SV, som ligger i dagen i midtpartiet, og hvis toppflate heller mot SV. Blokken som trolig hviler på et flaberg, har 1,25m l sider, og måler 2,2 x 1,9 x 1,1-1,2m. I røysens NV- og SV-ytterkant stikker berg i dagen. Røysen er urørt. Steinene for det meste mose- og lavgrodd. I ytterkant i SV enden einer. Mål: NØ-SV 7,6m, NV-SØ 6,6m, h inntil 1m. Midtblokken er godt synlig på flyfoto. For beliggenhet se også CP 053-5-2, utsnitt 1.
Heller. Omtrent 4 meter lang steinblokk med overheng mot sør. Areal innenfor dråpefallet er rundt 5 kvm, og største høyde 2 meter. Datering tatt fra kullaget ca 1 meter sør for hellerbunnen. T-4231 2070 ± 40 BP (AD 185 ± 175) Hassel.
Det ble foretatt en arkeologisk utgravning i 2005 og 2006 i forbindelse med veiutbygging. NB: Kun kulturminner i trasseen ble frigitt og fjernet. Utenfor traseen ligger det bevarte kultuminner. På feltet "Vollan" ble det avdekket boplasspor tilbake til yngre steinalder, deriblant et toskipet langhus fra senneolitikum samt andre gårdsrelaterte spor fra både sennolitikum/bronsealder og jernalder. De mest omfattend undersøkelsene ble utført på feltet "Sandesletta". Det ble her avdekket rester etter en gravhaug, som inneholdt to begravelser fra romertid (ca. 0-400 e.Kr.) og to graver fra folkevandringstid (ca. 400- 550 e.Kr.). Sentralt i haugen ble det funnet en kvinnegrav fra folkevandringstid med svært rikt gravgods. Sistnevnte grav ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og bred pressedekning. På "Sandesletta" ble det i tillegg avdekket rester etter to hus fra yngre jernalder (ca. 550-1050 e.Kr.) og et boplassområde med rester av et hus i fra romertid. I området er det også registert rester av 3 båthus/ naust, hvor dateringene tyder på en brukstid gjennom perioden fra romertid til vikingtid. Undersøkelsens funn belyser i stor grad prosjektets sentrale problemstilling, knyttet til Sandes posisjon som sentralsted og knutepunkt for ferdsel på slutten av eldre jernalder og begynnelsen av ynge jernalder. ID 91238 er strøket fordi det var det samme som ID 132125.
Tre hellere. A: Har åpning mot vest, og et 10 cm brunt jordlag med trekullbiter. B: Ligger 50 meter NV for A, har overheng mot NV og trekullholdig jordsmonn fra 0 til 10-15 cm. C: Ligger ca 20 meter NØ for B. 10 meter lang steinblokk, 2 meter høy med overheng mot NØ. Dette er den nordligste av samtlige hellere på denne sletta. C14-prøve tatt ut av heller C. T-4232 410 ± 80 BP (AD 1465 ± 55) Bjørk.
Bosetnings- og/eller aktivitetsspor funnet i dyrka mark ved sjakting med gravemaskin. I to sjakter ble det tilsammen registrert 2 kokegroper, 6 mulige stolpehull, 7 udefinerbare nedgravninger, og 3 rester av kulturlag.
Rydningsrøysfeltet består av til sammen 35 røyser. De fleste er lave, kompakte røyser som synes dårlig i beitelandskapet, mens de noe mer høyereliggende er mer synlig uten mye tildekkende vegetasjon.