Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kontrollregistrert av Sametinget i 2014. Tolket som samisk kjøttgjemme. Ligner kjøttgjemmer registrert i grenseområder lenger nord i landet. Ingen større heller på stedet som kan ha fungert som tak over gjemmet. Det går et elgtråkk like forbi gjemmet. Jordbor viser et 20cm tykt jordlag ovenpå rødbrun sand både i og utenfor gjemmet. Opprinnelig beskrivelse: Steinring. Steinheller lagt opp i en sirkel med en diameter på 2,0 m. Steinhellene har rast både innover og noe utover. Maks. høyde er 0,4 m. Det er ikke steinheller inne i sirkelen. Sondering med jordbor viste hverken trekull eller mørk jord inne i sirkelen. Det er uklart hva steinringen representerer. En mulig tolkning er at steinen kan ha fungert som fundament for en bolig eller kantstein for å holde ned en teltduk. Aldersmessig ser steinringen ut til å være fra nyere tid, da den er relativt lite nedgrodd.
Rundhaug. Jevnt avrundet profil, klart markert, tydelig i terrenget. Bygd av jord. I midten en forsenkning, d 2m, dybde 0,2m. Tett gammel granskog, mose og urter i undervegetasjon. D 12m, h 1,75m.
God heller under steinblokk som ligger flatt eller litt på skrå. Golvet er på 3 x 4 m og er flatt og steinsatt. Det kan ha vært brukt av både krøtter og folk. Plasseringa er omtrentlig.
Jernvinneanlegg med fire kullgroper og to slagghauger. Det kan dreie seg om to jernvinneanlegg som ligger nær hverandre. Lokaliteten påvist ved registrering i 2000 og supplert ved Opptakt i 2011 og registrering i 2012.
Jernvinneanlegget består av tre kullgroper og en slaggforekomst. Se egen skisse av anlegget i fylkeskommunens rapport. Kontrollregistrert i forbindelse med Opptakt 2011.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bygdeborg beliggende på Eiksberget, Helgøya. Murverket består av to nord-sørgående tverrmurer på kollen, en mur i vest og en i øst. Mur i vest er 30 meter lang og mellom 7,3-9,5 meter bred. Mur i øst er 20 meter lang og mellom 6-8,3 meter bred. På innsiden av mur i vest løper det parallelt en røys/usikker mur. Murverket er kraftig og består av stein av varierende størrelse. Er i dag delvis gjengrodd av vegetasjon. Det går en sti tvers over kollen og begge murene. Ved mur i vest er det ført opp et skilt med informasjon om et naturreservat lengre nord.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygdeborg beliggende på øst-vestgående kolle, Eiksberget, på Helgøya. Tverrmur i vest og i øst på kollen. Mur i vest er 30 meter lang og mellom 7,3-9,5 meter bred. Mur i øst er 20 meter lang og mellom 6-8,3 meter bred. På innsiden av mur i vest løper det parallelt med mur en røys/usikker mur. Murverket består av stein av varierende størrelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kirkegården på Kjerkegårdsneset hørte til Berg gamle kirkested, Jf. ID 83873. Middelalderkirken sto på en odde kalt Kjerkeberget, på bnr. 1 under Berg. I 1641 klaget den stedlige allmue til kongen over at deres kirke sto til nedfalls, og beskrivelsen var identisk i 1753. I 1770 ble den beskrevet som en liten langkirke i tømmer med våpenhus, takrytter over skipet men uten sakristi. Presten uttrykte da ønske om en flytting av kirkestedet til (10) Skaland, ”isteden hwor den nu staaer er paa en Berg-klippe hwor ingen kirkegaard kan wære, men maa hawe kirke-gaarden et langt støkke her fra”. I 1780 eller -81 sto ny kirke ferdig, men på samme sted. Eldste omtale av en kirkegård til Berg kirke er i 1720. Denne ligger på odden Kjerkegårdsneset, på bnr. 5 under Skaland (EQ 266-5-1). Fotografier av Berg kirke rundt 1900 viser at det ikke har kunnet skje gravlegging rundt/ved bygningen, da denne sto på bart fjell. Nåværende Berg kirke står på (gnr. 10) Skaland, i sentrum av en mindre tettbebyggelse (EQ 266-5-2), rundt 3 km sørøst for det gamle kirkestedet (Brox 1965:183f, 286ff, 403ff, Trædal 2008:423ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-81)
Eldre beskrivelse:
Halvannen km sørøst for gårdshaugene, ligger Kjerkegårdsneset. Her finner man både dagens og den gamle kirkegården. Om denne er middelalderens kirkegård er ikke sikkert, men den gikk ut av bruk på slutten av 1800-tallet. Rundt kirkegården går et steingjerde. Dessverre har noen i løpet av de siste årene revet ned stein fra gjerdets sørøstre hjørne. En del av disse ser ut til å være brukt i en grillplass som ligger rett på utsiden av gjerdet. Her ligger også en del søppel og material. Dette skjemmer helt klart kulturminnet. Berg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 8) Berg prestegård er i 1589 (Berge kircke, Thr.R. 90). I 1490 lå gården/været til Arald Kane som del av Bjarkøygodset (DN VIII:426). Middelalderkirken sto på en odde kalt Kjerkeberget, på bnr. 1 under Berg. Presten uttrykte 1170 ønske om en flytting av kirkestedet til (10) Skaland, ”isteden hwor den nu staaer er paa en Berg-klippe hwor ingen kirkegaard kan wære, men maa hawe kirke-gaarden et langt støkke her fra”. Eldste omtale av en kirkegård til Berg kirke er i 1720.
Eldre beskrivelse: Halvannen km sørøst for gårdshaugene, ligger Kjerkegårdsneset. Her finner man både dagens og den gamle kirkegården. Om denne er middelalderens kirkegård er ikke sikkert, men den gikk ut av bruk på slutten av 1800-tallet. Rundt kirkegården går et steingjerde. Dessverre har noen i løpet av de siste årene revet ned stein fra gjerdets sørøstre hjørne. En del av disse ser ut til å være brukt i en grillplass som ligger rett på utsiden av gjerdet. Her ligger også en del søppel og material. Dette skjemmer helt klart kulturminnet. Berg