Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Jernvinneanlegget består av tre kullgroper og en slaggforekomst. Utstrekning 40 m Ø-V, 14 m N-S. Se skisse i fylkeskommunens befaringsrapport. Registrert i forbindelse med Opptakt 2011.
Jernvinneanlegg med to kullgroper og slagghaug. Lokaliteten er registrert i 1995, og kontrollregistrert ved Opptakt i 2011 og registrering i 2012. Lokaliteten er noe skadd av strømmast i densørøstre vollen til kullgrop 132204-2.
På toppen av NØ-vendt, rundaktig fremspring: Rundhaug. Klart markert i N, går ellers i ett med hellingen. Lett synlig. Avflatet profil med ujevnt, flatt midtparti. Bygd av steinblandet morenejord. Noe nedsunket i Ø-lige del. Enkelte jordfaste blokker langs kanten og i midten. Store bjørker, gress. D 9m, h 0,6m fra N.
Gravrøys Gravrøysa er 10 meter lang og fire meter bred med en oval form. Den er klart markert og avgrenset og består hovedsakelig av hodestore stein. Den er stedvis opp til 40 cm høy. Det ligger ingen rydningsrøyser i nærheten.
Tre tufter som ligg i eit grasvakse område med enkelte lauvtre. Svak helling ned mot fuktig grasmark og myr i N. 25 ¿ 30 m SA for tuftene ligg fleire mindre rydningsrøyser Trekol vart ikkje funne i eller utanfor tuftene. Lokalbefolkinga i Ortnevik fortalde at det var høyslått i området opp i nyare tid, og at ei utmarksløe med restar av treverk skulle ligge i same område som tuftene. Utmarksløa vart ikkje funne. Tuftenes konstruksjon og bevaringsgrad tyder imidlertid på relativt høg alder.
Rundrøys, godt markert, nærmest stenleggning. Opprotet i midten hvor det er et krater, d ca 1,5m og dybde 0,3m. Røysa er litt mosegrodd, særlig i kantene. D 4m, h 0,2m. Der er endel steinansamlinger i området, så det kan være gravrøyser, men disse så vel som den registrerte røysa kan også bare være en naturdannelse.
Gammetuft. Restene kan sees, står der Storbekken og Stallvikelva møtes på Ø siden av bekken. 20 m Ø for bekken og ca. 65 m N for Stallvikelva. Indre mål ca 4 m.