Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På åkerholme, på kanten av Ø-helling: Rundhaug. Klart markert, lett synlig i terrenget. Jevnt avrundetprofil, avflatet på toppen. Enkelte stein i overflaten. Høyspentmast satt i toppen av haugen. Bevokst med tett nypetornkratt, gress og urter. D 12m, h 2m.
2 hellere med oppmuring. A: Ligger 8 meter nord for stien, ca 20 meter nord for elva. Åpningen er sørvendt, og har rester etter oppmuring, fremdeles med torvtetting mellom steinene. B: Ligger ca 150 meter V for A, under samme bergvegg og med åpning mot sør. Her er også murrester.
Det ble foretatt ei rask befaring av fjorden, fra Bjørganes til Suovvavaggi, der det var aktuelt. Her ble det konstatert en rekke gammetufter og spor av ulik type tilknytta sjøsamisk virksomhet. Store Bekkarfjord framstår slik som en "klassisk" sjøsamefjord.
De eldste og fleste av gammene finnes i Suovvavaggi/Røykdalen, der en også finner gammer som kan datere seg til mellomalderen eller noe seinere. Her synes det som om det har vært dårlige forhold for bosetting i steinalder og tidlig metalltid, med unntak av Røykdalen der en kunne forvente spor fra tidlig metalltid og samisk jernalder. Her blei det ikke tatt prøvestikk.
2021: Enkeltminners punktgeometri endret til å samsvare med anomali i LIDAR.
På kanten av bakkekammen i villahage: 1. Rundhaug. Klart markert unntatt i Ø, tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil med flat topp. Bygd av jord. I midten en avflatning, d 7m. Eier opplyser at man har fylt igjen en større forsenkning her. En stor stein sekundært satt opp i S-del av flaten. Rognetre til siden for midten, syrinkratt i S-kant. Forøvrig lagt ut til plen med gress og urter. D 10m, h i NØ 1,5m. 2. Rundhaug. Som 1, men klarere markert, flyter litt ut i N. I S og Ø fylt opp en del masse rundt, så den går i ett med hagen. Toppen av haugen flatet til og plantet til med syriner rundt til lysthus. Tvm 10m, h 1m.
Det ble foretatt ei rask befaring av fjorden, fra Bjørganes til Suovvavaggi, der det var aktuelt. Her ble det konstatert en rekke gammetufter og spor av ulik type tilknytta sjøsamisk virksomhet. Store Bekkarfjord framstår slik som en "klassisk" sjøsamefjord.
De eldste og fleste av gammene finnes i Suovvavaggi/Røykdalen, der en også finner gammer som kan datere seg til mellomalderen eller noe seinere. Her synes det som om det har vært dårlige forhold for bosetting i steinalder og tidlig metalltid, med unntak av Røykdalen der en kunne forvente spor fra tidlig metalltid og samisk jernalder. Her blei det ikke tatt prøvestikk.
2021: Enkeltminnerts punktgeometri endret til å samsvare med anomali i LIDAR.
Det ble foretatt ei rask befaring av fjorden, fra Bjørganes til Suovvavaggi, der det var aktuelt. Her ble det konstatert en rekke gammetufter og spor av ulik type tilknytta sjøsamisk virksomhet. Store Bekkarfjord framstår slik som en "klassisk" sjøsamefjord.
De eldste og fleste av gammene finnes i Suovvavaggi/Røykdalen, der en også finner gammer som kan datere seg til mellomalderen eller noe seinere. Her synes det som om det har vært dårlige forhold for bosetting i steinalder og tidlig metalltid, med unntak av Røykdalen der en kunne forvente spor fra tidlig metalltid og samisk jernalder. Her blei det ikke tatt prøvestikk.
Det ble foretatt ei rask befaring av fjorden, fra Bjørganes til Suovvavaggi, der det var aktuelt. Her ble det konstatert en rekke gammetufter og spor av ulik type tilknytta sjøsamisk virksomhet. Store Bekkarfjord framstår slik som en "klassisk" sjøsamefjord.
De eldste og fleste av gammene finnes i Suovvavaggi/Røykdalen, der en også finner gammer som kan datere seg til mellomalderen eller noe seinere. Her synes det som om det har vært dårlige forhold for bosetting i steinalder og tidlig metalltid, med unntak av Røykdalen der en kunne forvente spor fra tidlig metalltid og samisk jernalder. Her blei det ikke tatt prøvestikk.
2021: Enkeltminners punktgeometri endret til å samsvare med anomali i LIDAR. Det ser ut til å ligge en uregistrert tuft også ved sjøen mellom nr. 1 og 2.