Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
"Komplekset består av 4 tufter innenfor et konsentrert område. Noen av tuftene var godt definerte mens andre var litt mer diffuse i utstrekning og struktur. Tuftene ligger parallelt med hverandre. Sør for tuftene ligger en brink mot sjøen. Det er trolig at akkumulerte avfallsrester har tatt form av en eller flere møddinger i dette området. Møddingen(e) ligger oppe på brinken og nedover i bakkehellingen, og kan stamme fra flere forskjellige bruksfaser. Området er gjennomgående grønt med mye vegetasjon. Tykk mose preger området i og rundt møddingen(e). Med til russetuftkomplekset hører også av restene etter 4 russekors. Det virker samtidig å være en mulig uttørket ferskvannskilde midt på øya.
Gjennomgående er et stort område av Fjørholmen synlig berørt av menneskehender og deres aktiviteter her i løpet av en eller flere driftsperioder. Spredt over et stort område ligger samlinger med teglstein, trevirke og stein." - Kristin Prestvold 19.11.2002 (Rapport befaring av russetuftkompleks på Fjørholmen - Dunøyane)
På ett beite, med en Ø-V-gående bekk i S: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrunda med avflata topp. Jordhaug med synlig stein i overflata. Oval plyndringsgrop i toppen, l 4m, br 2m, dybde 0,5m. Bevokst med gran og hegg og asp, einer og tornekratt, gras og urter. D 12m, h 1,6m. 17m V for 1, og lavere i terrenget: 2. Rundhaug. Som 1. Klart markert, og ikke så tydelig i terrenget. Jevnt avflata profil. Jordhaug med enkelte stein i dagen. Haugen er litt uregelmessig i NØ-kant (slitasje av beitinga). Bevokst med ei bjørkeklynge, bjørkekratt, gras og urter. Synes urørt. D 7m, h 0,5m.
Lengst mot V: 1. Rundrøys, jordblandet og klart markert. Forsenkning i midten, d 1,5m, dybde 0,4m, og i S d 1,5m, dybde 0,3m. Røysas N-lige omkrets er endel avskåret ved tidligere dyrkning av området. Bevokst med gress. D 10-11m, h 1-1,2m. Grensende opp til denne i NØ: 2. Ditto rundrøys. Uklart markert i NØ og SØ, hvor den går i ett med en skråning. Ellers klart markert. Tydelig i terrenget. I S en grunn fordypning hvor også litt jord ligger oppkastet i røysas omkrets. Bevokst med gras. D ca 11m, h 1-1,2m. I NØ ligger en stein- og søppelfylling.
Område med rydningsrøyser. Mellom 50-100 røyser registrert. Røysene er små, mellom1-2 meter i diameter. De ligger spredt over et ganske stort areal, på fuktig mark.
To kullgroper, ligger i sørkanten av en liten parkeringsplass. Gropene er godt bevarte. Det ble ikke påvist slagghauger eller ovner i området. En mulig forklaring kan være at det er ødelagt ved opparbeiding av parkeringsplassen. Prøvestikk i dette området inneholdt imidlertid ikke kull eller slagg. Dersom ovn og slagghaug hadde vært lokalisert til området for nåværende parkeringsplass, ville en sannsynligvis ha funnet slagg i prøvestikkene.
Skipsvrak i to steder. Den oppgitte posisjon er det nordlige sted. Det sørlige er 33X 8784808N 523360Ø. Vrakdelene ligger på det smale eidet nord på holmen. Antagelig vraket av TRIO.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten har ei utbreiing på 4 x 4 meter. På denne flata vart eit trekollag med tjukkleik opp til 23 cm påvist, ca 20 cm under torva. Trekollaget aukar i kol-mengd ned mot botnen der det har ei skarp avgrensing mot undergrunnen. Mot botnen består laget av store distinkte trekolbitar med relativt skarpe kantar, medan det mot toppen består av finare fragmenteringar. Relativt store mengder av skjørbrend stein kan tyde på at botnen av laget representerar ein eldstad/kokegrop, medan toppen er ei yngre avsviing av området. C14 prøver daterar botnlaget til eldre romartid og topplaget til vikingtid. Massane vart sålda og gjennomgått med metallsøkar utan funn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Opp til 23 cm tjukt trekollag funne ca 20 cm under torva. Tolka som 2 bruksfasar ein i eldre romartid, som eldstad/kokegrop og ein i vikingtid som avsviingslag.