Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Klart markert grop og voll. 1,4 m dyp med bratte sider og spiss kileformet bunn. Gropa ligger i et område med kullgroper på alle kanter og er kanskje ei kullgrop. Den ser ut som ei fangstgrop. Det ble stukket minst 10 ganger med jordbor og det ble kun påvist svært små mengder trekull. Det konkluderes derfor med at gropa er ei fangstgroop som sannsynligvis ikke er blitt gjenbrukt som kullgrop, noe som kan være tilfelle for en del av de andre kullgropene i området.
Gravfelt.
1964: Feltet består av minst 7 tildels uklart markerte, steinblandede (?) gressbevokste rundhauger. 4 hauger, de tydligste og mest sikre, ligger på N-siden av hovedveien, de 3 andre på S-siden. Disse er meget uklart markert og også tvilsomme. Samtlige synes urørte. D 5-10m, h 0,5-0,75m.
2016: Kun én tydelig gravhaug på nordsiden av veien, samt en usikker haug. På sørsiden av veien var det ingen klare gravhauger som var synlige. Opprinnelig lokalitetsgrense gikk dels nord for husene på eiendommen. Det var ikke spor etter verken gravhauger eller terrenginngrep nord for husene. Lokalitetsavgrensingen ble derfor endret, slik at nordlig utstrekning i dag er satt ved de to haugene som var synlige. Gammel avgrensing mot sør, og til dels mot øst og vest, ble beholdt.