Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleristningsfelt.
1964: Feltet omfatter 17 skipsfigurer hvorav en del er defekte, 23 skålgroper og 1 solfigur. Hovedmassen av ristningene er konsentrert omkring den store skipsfiguren på toppen og V-siden av berget. Ca 0,3 m ovenfor og V for det store skipet er det en knekk i berget så det går over fra å helle ØSØ-over til NNV. Hellingen i begge retninger er ca 20 grader.
2012: Lokaliteten omfatter 8 skipsfigurer (flere fragmenterte eller uferdige), 23 skålgroper og 1 sirkelfigur. Figurene er konsentrert rundt toppen av berget med det største skipet og sirkelfiguren som mest tydelige. Den store sirkelfiguren er uvanlig, den er bygget opp av både konsentriske sirkler og linjer som er hugget ut fra sirkelen.
2017: 2 konsentrasjoner med ristninger på et markant bergskjær midt i en gruslagt gårdsplass foran en stor garasjebygning. Knausen ligger V for toglinja, NV for gårdstunet. Berget har en forvitret overflate preget av en del sprekker, fordypninger og bergformasjoner.
Gruppe A: 1 sirkelfigur, minst 18 skipsfigurer, 24-27 skålgroper, 1 mulig menneskefigur, 2 udefinerte figurer og 2 linjer på knausens Ø-re halvdel. Ristningene er hugget primært på bergets ØSØ-vendte skråflate, men også ved bergskjærets høyeste punkt delvis på horisontalt, delvis på VNV- og NNØ-vendt berg. Det vokser et tykt lag lav på berget som bidrar til å skjule furene. Enkelte av figurene er dypt og tydelig hugget, men ellers er det stort sett grunne og utydelige figurer. Flere av ristningene er også veldig fragmenterte, og det er en del mulig hugde linjer.
Gruppe B: 1-2 skipsfigurer, 1 menneskefigur, 1 mulig dyrefigur, 1-2 skålgroper og 2 udefinerte figurer på nedre del av den SSV-vendte skråflata SV på bergskjæret. Denne delen av knausen har lenge ligget tildekket. Grunneier fortalte at bakkenivået ble senket i 2008 i forbindelse med bygging av ny garasje, og det er en tydelig lysere rand på bergets nedre del der ristningene er hugget.
Nr.24. Det er dråpeslagg i dagen på flere steder. Ovnen har trolig stått på kanten mot bekken, men slagget er spredt rundt omkring. Kanskje har det vært smiing og bearbeiding av utvunnet jern her. Noe av slagget er porøst.
Det ligger 5 kullgroper på rad og rekke. Den nærmest Tomtsetrene er det ikke påvist kull i. Kan være fangstgrop. De 4 andre har et kull-lag på ca 10cm i bunnen. De har litt forskjellig størrelse.
Nr.55. På toppen av en markert morenerygg som stikker ut mot åpen myr, er det et lite søkk. Der har ovnen stått. I skråningen på sydsiden mot myra ligger minst en blokkslaggklump i dafen. Et svært lite anlegg.
Nr.50. På en brink der terrenget faller mot syd, ligger en gravhaug/gravrøys. D ca 9m, H ca 0,8m. Fotlenke av stor stein er tydelig mot syd. Steinen i torvet er noe nedtorvet, og er rundkamp i hodestørrelse,
Nr.39. Der tørrholen slutter mot myr, er det slagg under torva i skråningen mot syd og sydvest. Det er ikke blokkslagg, men mye jord er innblandet. Det er ca 12m fra det søndre til det sydvestre slagget.
Nr.45. I en slak sydhellende skråning er det ei grop (lita). Ca 2x1,1m, dybde ca 0,3m. Noe sammenrast i NØ og SV. Prøvestikk avslører kull under ca 10cm mold og 10cm rødjord. Det svarte kullaget er ca 5cm.