Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Funn av automatisk freda kulturminne, lokalitet 4. Askeladden id nr. 132545
Det vart til saman opna 23 sjakter og mindre ruter med gravemaskin (figur 8, 20, 21). Av desse var
det funn av automatisk freda kulturminne i ei sjakt, sjakt 13 (Hatlestad lokalitet 4, figur 8, 9, 10).
Lokaliteten ligg i den søraustlege delen av planområdet på gnr. 82 bnr. 257. Lokaliteten blei avgrensa
i felt av fire negative sjakter, i tilegg blei lokaliteten avgrensa naturleg av myr i sør og moderne
omrota masser samt eit høgt tal dreneringsgrøfter i området (sjå figur 8 og 10). Rett vest for sjakt 15
ligg vegen som går opp til tunet til gbnr 82/4. Aust for sjakt 14 er det påfylte massar og privat hage
til gbnr 82/3.
Sjakt 13
Sjakt 13 er 20 meter lang og frå 3.5 til 7.5 meter brei. Undergrunnen i sjakta er varierande, omrota
massar i nord og myr i sør (figur 6 og 7). Der strukturane vart funne er det grå/brun sand og grus.
Det vart gjort funn av til saman 3 strukturar, alle kokegroper. Strukturane er konsentrerte i den
midtre delen av sjakta (figur 8 og 10). Området er prega av fuktig landskap, både nord, aust, vest og
sør for strukturane/lokaliteten er det dreneringsgrøfter eller myr. Alle strukturane vart fotograferte,
og teikna i plan og profil. I tillegg blei det tatt ut trekol (VP-prøvar) av strukturane for å kunne C-14
datere kokegropene.
S1: Kokegrop: 125x140 cm, 20 cm djup. Jamn i forma, oval. Inneheld skjørbrent stein og kull (figur
11, 12, 13). Ein trekolprøve frå S1 i sjakt 13 vart send til BETA Analytic Inc. i Florida for C14-
datering. Denne fekk kalibrert datering AD 30-230, som tilsvarar romartid.
S2: Kokegrop: 160x150 cm, 20 cm djup. Jamn i forma, sirkulær. Inneheld skjørbrent stein og kull
(figur 11, 14, 15). Ein trekolprøve frå S2 i sjakt 13 vart send til BETA Analytic Inc. i Florida for
C14-datering. Denne fekk kalibrert datering BC 50- AD90, overgangen mellom førromersk
jernalder og romartid.
S3: Kokegrop: 130x120 cm, 25 cm djup. Jamn forma, sirkulær. Inneheld mindre kull og skjørbrente
steinar i overflata i forhold til S1 og 2, men i profil ein tydeleg kullrand. Dette kan tyde på at
kokegropa er tømt (figur 11, 16, 17). Ein trekolprøve frå S3 i sjakt 13 vart send til BETA Analytic
Inc. i Florida for C14-datering. Denne fekk kalibrert datering BC 340-330 OG BC 200-30 ,
førromersk jernalder.
Mer informasjon kan finnes på s. 7 - 8 og videre i rapporten.
Reisverk med pulttak, 6,07 m x 3,07 m, takhøyde 2,5 m.
Bygd i 1943 av den norske garnisonen på Svalbard under andre verdenskrig og utbedre da driften kom igang i Sveagruva i 1945.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Hytte. I følge Rossnes (1993:60) er hytta oppført som "claim hut" (sommerhus) av Northern Exploration Company Ltd. (NEC). Har tilhørt den norske stat siden 1932. Senere brukt som fangsthytte.
Reisverk med saltak. Stående plank 2 toms x 6 toms, grunnflate 4,3 m x 2,3 m. Mønehøyde 2,0 m. Opprinnelig utvendig dekket av bjørkenever, torvmur ca. 0,75 m høy. I 1936 beboelsesrom på 3 m x 2 m, forgang/bislag 2,0 m x 2,5 m. Dør mot N.
Bygd i 1908 av Olav Sortevik og Kalle Weslling for Johan Hagerup. I 1936 mangler tak og er helt ødelagt. Gjenoppbygd av Louis Nielsen i 1986. Solgt til Tommy Sandal i 2011.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015).