Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Oval røys orientert NV-SØ. Klart markert, tydelig i terrenget. Oppbygd av liten, middels og stor bruddstein. Stor blokk i S-delen. Avflatet. Synes urørt. Bevokst med lyng og mose. Liten gran i midtpartiet. L 7m, br 4,5m, h 0,2-0,5m.
Det ble gjort funn i matjorden og i kullholdig sort løsmasse under matjorden. Nord på flaten og i prøvestikket i bakken ble det observert et torvlag over dette sorte laget i prøvestikkene, hvilket betyr at laget ligger urørt av pløying i nord. Vi antar at disse sorte massene er bevarte kulturlag fra tidligere aktivitet. Matjorden som ligger over kulturlaget er tettpakket av strandstein mens selve kulturlaget inneholder mer kantete og mindre vannrullet stein. Dette kan bety at lokaliteten har blitt transgredert av en strandvoll som en følge av havstigningen i 8500-8000 BP. Strandsteinslaget er tykt og finnes også på nedsiden av knekken, i toppen av ASV 3. Dette ville i så fall være oppsiktsvekkende ettersom bevaringen av slike lokaliteter krever spesielle forhold (med tanke på bølgebryting, strøm, helning, bunnforhold), og er svært sjeldne. En annen tolkning er at lokaliteten er yngre enn dette og at massene som ligger over er en åkerrein som har blitt liggende over boplassen som følge av pløying over lang tid. I nord (ASV 2 og 3) ble det funnet et torvlag mellom matjorden og kulturlaget. Dette betyr at kulturlaget under er upåvirket av pløyingen. Lengre sør finnes ikke denne torvhinnen, og vi må anta at toppen av kulturlaget er pløyd opp.
De fleste funnene ble gjort i matjorden, som betyr at mye av lokaliteten er blitt omrotet som følge av pløying. Det ble imidlertid funnet et opptil 10cm tykk, mørkere og kullholdig masse med funn i to prøvestikk (ASV og KO2) med funn (KO2 og muligens ASV1) under matjorden. Dette kan være eldre dyrkinglag eller kulturlag. I ASV1 var det også noe kull i et lag under dette som også var funnførende. Avgrensing av lokaliteten er vanskelig, ettersom det er gjort funn i matjorden på hele jordet. Bevarte lommer av kulturlag eller gammelt pløyelag ble funnet i øvre halvdel av flaten, og finnes sannsynligvis i flere lommer over aksen mellom ASV3 og ASV4. Funnmengden i ASV1 peker også mot en konsentrasjon i overkant. Det er berg under matjorden SØ på jordet og mot vest nederst i bakken er det silt og leire under matjorden. På disse kantene av jordet er det dermed lite å hente utover eventuelle funn i matjorden.
Et stort aktivitetsområde: hellere, gravrøyser, steinlegninger og varder. 1) Tre hellere ligger i den lille bekkedalen øst for Gaukheia mot Hellersvann. To av dem ligger på østre Nodelandsheia og den tredje ligger like ovenfor Hellersvann. 2) Steinlegningene kan ikke forklares ut fra markering av eiendomsgrenser i historisk tid. Plasseringen på lyngheia langt fra dyrket mark og på glatt berg eliminerer rydningsrøyser som forklaring. De passer heller ikke til beskrivelser av brudled eller likkviler, strukturer fra historisk tid, men med tradisjoner som kan gå tilbake til katolsk tid og tidligere. En av flere grunner er at likkviler ligger langs ferdselsårer mellom bygder, noe slike strukturer ikke kan sies å gjøre. I forhold til Mogstad (2005:209), likviler kan minne om trønderske fjellgraver som kan stamme fra fenomenet fjellgraver. Steinleggingene på østre Nodelandsheia kan også stamme fra jernalderens bofaste bondebefolkning i området, og være rester av et kompleks av rituell art hvis funksjon og form i dag er ukjent.
3 tydelige dyregroper (eventuelt 4), oppå en rygg i bjørkeskog, Borraslia. (ca 250 meter over havet). Det var ca 2 meter mellom dyregropene. Dyregrop 1) 1 meter diameter. Dyregrop 2) 4 meter i diameter, ca 1 meter dyp, bevokst med bjørk. Dyregrop 3) 2 m i diameter
Beskrivelse fra lokalitet:
Grop uten synlig voll. Sirkulær med en diameter på 4,0 meter. Dybden er 0,50 - 0,60 meter. Slakt skrånende innersider. Gropa er tilnærmet sirkulær i bunnen. Ikke kull. Uviss alder eller funksjon.
2015: omdefinert fra uavklart haug/groplokalitet til automatisk fredet kullfremstillingsanlegg da det ved kontrollregistrering 2012 (Hovsmarka næringsområde) ble påvist kull i gropa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2015: omdefinert fra uavklart grop til automatisk fredet kullgrop på bakgrunn av kontrollregistrering 2012: Hovsmarka næringsområde.
Tre groper. Grop 1 ikke automatisk freda. Grop 2 og 3 kullgroper.
Grop 1: Grop uten voll. Ujevn - til dels sirkulær. Diameter: 3,0 meter. Dybde: 0,50 meter. Sterkt skrånende innerkanter - slitt, mulig opptråkket. Uviss alder/funksjon; Ikke kull. Mulig stenfri stilling/bogastelle.
Kontrollregistrering 2012: kull påvist ved prøvestikking. Lokalitet omdefinert til kullfremstillingsanlegg, og vernestatus til AUT.
Kontrollregistrering 2020: snittet uten funn av kull. Avkreftet og endret status.