Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Den nord-østligste av gravene (A) er orientert nord-sør og har tydelig ledegjerde av enkel steinrekke mot nord- øst. Grava er nå helt gjenfylt og det er på overflata vanskelig å si noe om de opprinnelige mål. Den andre grava (B) ligger ca. 13 m sør-vest for grav A. Den er orientert nord-øst - sør-vest og er forholdsvis godt bevart. Grava er lagt inntil en stor jordfast stein som utgjør dens nord-vestlige langside. Den andre lang- sida er også ganske godt bevart, likeledes sør-vestlige kortside. Nord-østlige kortside er nå bare en grusskråning ned mot bunnen av grava. Derfor er det vanskelig å si hvor lang den opprinnelig har vært. Bredda er ca. 90 cm og bevart dybde ca. 1,50 m. Mellom de to gravene er det noen store steiner, ca. 75 cm høye. Oppå og mellom disse er det lagt mindre steiner, slik at det dannes et ledegjerde. Fra grav B går det dessuten ut tydelige ledegjerder mot sør-vest og sør-øst.
Grava er orientert nord-vest sør-øst. Lengda er 1,50 m og bredde ca. 90 cm. Den er nokså sammenrast, så det er ikke mulig å si hvor dyp den har vært uten nærmere undersøkelse. Grava er ikke lett å oppdage, da den ligger midt i steinurda. Det finnes ingen tradisjon om denne grava, og den er ikke blant de som kjentfolk i fjellet vet om. Det særlig interessante ved denne grava er den måten en ser ut til å ha løst problemet med å lede dyra mot grava på. Her har en laget en vei over urda for å gjøre det lett for dyra å ta seg over akkurat på dette stedet.
Sjølve grava er bygd opp av avslipt stein. Lengda er ca. 1,50 m og bredde er ca. 90 cm. Kort- veggene er ganske godt bevart, men langveggene er innraste. Det er vanskelig å beregne den opprinnelige dybde, men den er nå ca. 1,20 m. Ut fra hvert hjørne går det ledegjerder dannet av enkle steinrekker. Enkelte av steinene stikker nå så vidt opp av bakken. Vegetasjonen på moreneryggen er sparsommelig, litt reinlav og enkelte grastuster. NB: Mulig dyregrav: Ca. 25 m lenger øst på den samme morene- ryggen er det ei steinfylling som muligens kan være ei helt gjenkasta dyregrav. Det ble ikke anledning til å undersøke dette nærmere.
Et ca. 10 m langt og 30 - 40 cm høgt ledegjerde av stein går fra grava og mot øst. Grava er orientert nord-vest - sør-øst. Området nord for bergknausen er steinet, bortsett fra ei grønn stripe langs knausen der grava ligger. Dyregrava er nå igjenkasta, men ser ut til å ha hatt følgende mål: lengde ca. 1,50, bredde ca. 1 m og dybde minst 1,30 m.
Grava er så gjenkasta og ødelagt at det er umu- lig på overflata å se hvor stor den har vært. Den synes å ha vært orientert nord-vest - sør-øst. En meter sør-øst for grava går en steingard i retning sør- øst - nord-vest. Den er 5 m lang, ca. 80 cm bred og på det høyeste ca. 70 cm. Steingarden har trolig sammenheng med grava, men det er vanskelig å si sikkert hvordan disse to delene har virket sammen. Steingarden er lett å se, men grava er ikke så lett å opp- dage.
De to blokkene ligger nederst i ei storsteinet urd. Helleren er møneforma og høgda opptil spissen er ca. 1,80 m. Bredda på åpningen er nede ved bakken ca. 4 m. Helleren er ca. 8 m dyp, men ei nedrast steinblokk midt i gjør det brukbare rom bare 3 m innover fra åpningen. Åpningen vender mot sør-vest. På tvers av åpningen i retning nord-vest - sør-øst er det lagt opp en steinmur. Den er ca. 2 m lang, 80 cm bred og ca. 50 cm høg. Innafor muren er det ganske plan grunn med tynt mosedekke. Det ble fun- net trekullrester like innafor muren.
Feltet består av: 6 rundrøyser.Alle klart markerte. Bygd av vesentlig løftestor bruddstein. De 5 største har krater i toppen. To synes helt utrotet. En røys som går nesten i ett med terrenget og ligger umiddelbart S for den N-ligste, synes urørt. I den S-ligste og mest skadde står en svær blokk, 1,5x1m, på høykant i røysens SV-del. Innbyrdes avstand 3-5m. 5 av røysene ligger på en rekke N-S. Den 6. ligger Ø for de andre. Mosegrodde. D 5-12m, h 0,5-2m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den engelske yachten Argo forliste her i 1876. Skipet ble senere trukket av grunnen, men ankeret ble værende igjen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ankeret fra yachten Argo.
Røys nr 2 ligger noenlunde sør for røys 1, like ut mot veien som her er sprengt inn i fjellet like sønnenfor, og med restene av et vannreservoir på den andre siden. Røysa er sterkt deformert, og det er rester av støpte fundamenter i den. Overgrodd med lyng, men mye bruddstein er synlig. Antakelig har den vært ca. 18m Ø-V, og ca. 12-13m N-S, atll som må tas med forbehold.