Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Omtrent midt i helleren er det en vinkelforma steinoppmuring i tørrmur. Spissen av vinkelen peker mot dalen. Sidene i oppmuringen er ca. 3 m lange og bredda er ca. 1 m. Høyda er ca. 50 cm. Steinene som er brukt er stort sett 30 x 40 cm og ganske flate. De er litt tilgrodde med steinlav. Inne i oppmuringa er det gras. Lokaliteten er tydelig markert. Et prøvestikk inne i oppmuringa viste ingen kulturspor.
Her ligger to jordfaste steiner på ca. 1 m i diameter nesten inn til hverandre. I kløfta mellom dem er det fylt ut med rund stein, ca. 30 cm i diameter, slik at det tilsammen dannes en mur mot nord på ca. 60 cm høyde. Sørover fra denne muren er det lagt opp to enkle, parallelle steinrekker. Høyda på steinene er ca. 35 cm og avstanden mellom rekkene er ca. 1,20 m. Lengda på dem er ca. 2 m. Midt mellom sør- emden av steinrekkene ligger en flat stein ca. 30 x 40 cm. Fra stedet der det ligger har man god oversikt over dalføret som går sørover fra Langavatnet.
Sjakten som ligger orientert nord-sør for våningshuset bar preg av at det har vært gravd på tomta fra jernalder og til moderne tid. Det var flere nedgravninger med 1800-tallskeramikk, krittpiper, spiker, brente og ubrente bein, samt diverse annet avfall. Sammen med dette lå det en stor kokegrop, F1, med en moderne grøft tvers gjennom seg. Sjakten skiftet retning for å følge huset og hagen, og i den sør-vestorienterte delen av sjakten var det fem strukturer til. De bar alle preg av å være førreformatoriske, og kokegropa som er datert, er fra vikingtid. Det ble altså funnet tre kokegroper, to mulige stolpehull og en grøft.
Nær bakketopp, like inntil og på S-sida av vegen. Lengst i V: 1. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. I toppen et krater med stein i bunnen, d 3m, dybde 0,5m. Ut fra krateret mot S en grunn grøft, l 2,5m, br 1m, dybde 0,2m. Haugen er bevokst med mose, lyng og bartrær. D 10m, h 1,2m. 2m Ø for 1:2. Ditto rundhaug. Klart markert. Haugen synes urørt, og er bevokst med lyng, bregner og ospekratt. D 5m, h 0,5m. 2m ØSØ for 2: 3. Forhøyning, orientert Ø-V. Noe uregelmessig og uklar i formen. Kan muligens være en ødelagt gravhaug. Bevokst med gress og lauvkratt. L 10m, br 6m, h 0,4m. 12m Ø for 3:4. NV-SØ-orientert, uklart markert langhaug. En Ø-V-gående fordypning over midten av haugen. Bevokst med blandingsskog. L 12m, br 7m, h 1,5m. Tvilsomt fornminne, muligens berørt av veibygging. Ø-V-gående gammel ferdselsvei går like S for haugene.
Rundt en stein midt i helleren er det fylt opp med mindre stein helt opp til taket. På begge sider av denne oppmuringa og i en avstand av ca. 1 m er reist flate steinheller som hviler mot ytterkanten av hellerens tak. Disse steinhellene er ca. 80 cm i tverrmål.
Matjorden her er ekstremt fin, og etter sigende den beste dyrkbare jorden på Fjørtofta. kullholdig masse ca. 40cm under torv og matjorda. Etter opprensking kommer kullholdig masse tilsyne, spettet som kulturlagsrester. Kulturlagsrestene kom frem ved opprensing av sjakten, og de to første flintavslagene. Flere flintavslag ble funnet ved opprensing. En skrape 3 x 2cm ble også funnet ved opprensing av den første sjakten.
Det er orientert omtrent nord-sør, med oppmuring mot sør. Oppmuringa er dannet ved ca. 60 cm høy utfylling i kløfta mellom to jordfaste steiner. RUTE 0014 Mot sør-øst ligger en ca. 80 m høy stein og mot nord-vest en ca. 1 m høy og ca. 2 m lang stein. Det ligger nå også noen steiner inne i bogastillet og en midt bak, ca. 2 m fra muren.