Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kollen faller bratt av mot SØ, S, V og NV. Mot N-Ø er hellingenslakere, og her er området befestet med tre murstumper. Fra svaberget NV på kollen og mot Ø ligger mye løs stein i 4m's lengde.Videre mot Ø, men 1,5m lavere i terrenget, rester av utrast steinmur, l 5m, st br 3m, st h 0,5m. Denne muren ender i et stup 5m høyt. På en strategisk knaus ligger plassert en stor rullestein. Kollens Ø-side fortsetter mot S i et bratt, men ikke ubestigelig terreng. Det ligger her en lav steinansamling i retning NNV-SSØ,l 8m, br 1,5m, h 0,3m. På to små avsatser 2m under denne murresten ligger en del løs stein. Videre mot S et 4m langt område uten stein, enda det her ikke er spesielt bratt. Videre svinger muren mot SSØ i l 6m, hvorav 2m stenger for en hylle som leder inn i borgområdet. Denne murresten er sterkt utrast, og har h 0,5m. Muren svinger så mer S-lig, men er utrast og ligger spredt nedover på avsatsene. Her er terrenget brattere, men det finnes noen spredte steinansamlinger oppe på kanten. På SØ-enden av kollen blir muren igjen tydelig, først i et par m's lengde på en avsats h 0,6m. Noe lavere i terrenget fortsetter muren mot SSØ, l 14m, br 2-3m, delvis utrast, h 0,1-0,6m. På en avsats 2m lavere fortsetter muren i l 6m, ikke særlig bred, h 0,3m. Muren ender i et stup, h 30m. I NNV-del av kollen, på en hylle nær svaberget ligger en ansamling løs stein. Det finnesikke vann på kollen, som er bevokst med spredte furuer. Alle murrester er sterkt bevokst med mose. Trig pkt 8m S for N-ligste murrest. Se skisse. Det indre borgområdet er sterkt kupert, bortsett fra en liten slette i NØ-re del av området, l N-S 18m, br 5m. S-del av borgområdet ligger på 264/2, N-del på 264/8.
Offentlig rideveg, i bruk som hovedpostrute Oslo - Stavanger 1653-1796. Sannsynligvis fulgte den en eldre rideveg. Vegstykket er 120 m langt, er steinsatt og ligger mellom to parallelle steingjerde. Vegen blei opprusta til sledeveg i 1796-1802 og noe omlagt her i kleiva, men omlegginga er seinere blitt gjenbygd av tomter og hager, i bruk som lokal veg til Meland fram til 1904.
Ø for og inntil gårdsveien: Rundhaug. Klart markert NV-Ø. Synes bygd av stein og jord. V-delen noe avskåret av gårdsveien. Hele midtpartiet utgravd til potetkjeller. På haugens S-side er det påfylt masse slik at området mellom driftsbygningen og haugens midtparti er flatt. Potetkjelleren er nå fylt med stein og det står en garasje på toppen. Det øvrige av haugen er bevokst med gress, tornekratt og 2 bjerker. D 19m, h V-Ø 2m.