Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
I V-enden av gårdstunet: Rundhaug. Lett synlig og godt markert på alle sider unntatt i SØ. Haugen består av leirholdig jord. Den har et søkk i toppen, d 1,5m, dybde 0,3m. På SØ-sida er haugen noe utgravd for å gi plass til veg. Den er grasbevokst. I S-enden står to bjørketrær. D 7m, h 0,6m. Det står også en bauta der som er tilflyttet. Det er en svak forhøyning NNV for id 13306 som kan være et gravminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug. Den har et søkk i toppen, d 1,5m, dybde 0,3m. På SØ-sida er haugen noe utgravd for å gi plass til veg. Den er grasbevokst. I S-enden står to bjørketrær. D 7m, h 0,6m. Det står også en bauta der som er tilflyttet. Det er en svak forhøyning NNV for id 13306 som kan være et gravminne.
I bruk til 1828. Kartfestinga er unøyaktig.
---------------
I forbindelse med høst aktiviteter langs den sørlige delen av hulvegen (gnr 163/10), befarte fylkeskommunen v/Ghattas Sayej området den 3. desember 2020. Det ble funnet kun den siste delen av veien på ca. 10 meter. Resterende delen av veien var ikke synlig over flaten.
Se rapporten om hele veifaret.
Dokumentasjon
Registrert av: A. Utne, S. H. Hanssen juni
Referanser
Ingen
Sekkepost med referanser og dokumenter
Orientering
Veifarets S-ligste pkt: ca 20m NØ for N-hjørnet av driftsbygningen på Foss øvre, 251/5.
Terrengbeskrivelse
N-S-gående, løvskogkledd V-helling som i V flater ut mot dyrka mark. I NV smalner terrenget inn til et trangt skar mellom lave bergrabber. Utsikt til Fossgårdene i V og S.
Eldgamal veg mellom Øvre Sirdal og Fjellgardane i Bjerkreim, men vegen blei mest brukt av krøterdrifter kvar vår og haust frå 1830-åra til 1941. Han er no merka som turistløype.
Ved denne revefellen fant vi de 3 pinnene som brukes til å feste åtet og holde lemmen oppe. De var sikret under en av steinene. Fellen ligger på en stein og holdes dermed vekk fra vegetasjon og fuktighet. Selve lemmen består av en ramme med to lekter den ene veien og tre lekter på tvers. Ingen synlige trusler utover værets herjinger og fuktighet fra grunnen. .
Revefelle, lem. Den består av en ramme på 4 lekter. I tillegg ligger det løst ved siden av 2 sammenspikrede lekter som er en del av fellen. Den ligger ca 5 meter unna høyvannslinjen. Strandkanten er svært steinete, men revefellen er lagt i et område med mye vegetasjon. Fellen ligger på vegetasjon, slik at fuktighet er eneste trussel
Rapport fra Sørøya - Lotre, Veibefaring, Rv 884 Breivikbotn - Lotre. R5b Heller. Delvis oppmurt. I følge A. Gamst er det reindriftssamer som har oppmurt og brukt disse. Ligger like oppfor huset til A. Mienna i Dønnesfjordbotn ca 500 meter fra botn og ca