Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På ryggen av langstrakt, NV-SØ-gående løvskogbevokst forhøyning med beitemark i N, V og Ø: 1. Rundhaug, klart markert, steinblandet. Avflatet på toppen. I N svak antydning til krater med tvm 2m, dybde 0,1m. D 9m, h 1m. 8m SSØ for 1: 2. Rundhaug, klart markert, steinblandet. Synes urørt. D 7m, h 0,75m. Haugene er bevokst med gress, hassel- og asketrær.
Aktivitetsområdet fra steinalder påvist ved flere ulike registreringer i forbindelse med reguleringsplan for turveg langs Hafrsfjord og reguleringsplan for friområde på Hestnes. I forbindelse med planer om turvei i området ble det i 2001 gjennomført en befaring i området. Det ble da gravd to prøvestikk i den nordlige delen, begge var funnførende. I det ene prøvestikket ble det funnet et vannrullet flintavslag, i det andre 6 biter vannrullet flint. Området ble også vurdert til å ha potensial for flere funn. I 2002, under etableringen av turveien, ble arbeidet overvåket av Rogaland fylkeskommune. Det ble i den forbindelse funnet fire stykker flint helt i toppen av grusen, samt et bryne av uviss alder. Funnene konsentrere seg til den nordlige delen av lokaliteten. Ved melding om reguleringsplan for friområde på Hestnes gjennomførte Rogaland fylkeskommune nok en registrering i området. Det ble ved registreringen funnet 14 flintavslag /-flekker i 8 prøvestikk. Funnene var ikke konsentrert om et område , men ble funnet spredt i området mellom eksisterende sti og Hafrsfjord, i en strekning på ca 130 meter.
Steinalderboplass funnet ved sjakting med gravemaskin i forbindelse med anlegging av turvei i området. Boplassen ble registrert ved at fylkeskommunen overvåket arbeidet med å skrape bort matjordlaget som måtte vekk før man kunne legge på et stabiliserende gruslag for turvegen. Innefor lokaliteten ble det tilsammen funnet 73 flint gjenstander (flere av disse var vannrullet). I tillegg til flintfunnene ble det i samme masse funnet mye moderne gjenstander som tegl og jern. Funnene konsentrerer seg til ca midt i lokaliteten, like ved husene. I dette området er den en liten lett skrånende høyderygg. Innefor funnkonsentrasjonen ble det også gravd prøvestikk i sjakten, dette for å avgjøre om funnene strekker seg lenger ned i grusen. Dette kunne funn i prøvestikkene bekrefte. Det ble under saksgangen anbefalt av fylkeskommunene at turveien ble lagt i påførte grusmasser oppå det nivået man under overvåkingen hadde gravd ned til med maskin. Stavanger kommune fulgte dette rådet da veien ble anlagt, noe som innebærer at lokaliteten ligger inntakt under turveien.
De to dyregravene er rektangulære, ca. 2,5 x 1,5 m ved over- flaten. De ligger parallelt nedgravd i eskeren orientert NV- SØ, 1 m fra hverandre. Dybde ca. 0,9 m. Begge dyregravene er gress/mosekledd med enkelte stein i veggen.
Bogastillet er bygget rundt N kanten av større flyttblokk med front mot NNØ. Oppmuringen er tilsammen 4 m lang, 1 - 1,2 m brei, opptil 1 m høy. Består av middelstor kantrundet stein. Inngang langsmed Ø siden av flyttblokken. Innenfor muren og delvis under blokka er plass til 2 3 mann. Oppbyggingen virker gammel. Alle steiner er fullstendig mose/ lav begrodde. Prøvestikk i grus småstein under flyttblokka ga ikke resultater. Vid utsikt mot S og V.
Det ble tatt 10 prövestikk, 7 av dem ga spor av ¿kultur" i form av skjörbrente steiner, kull og avslag. Det funnförende område avgrenses i Ö av nyere tuft, i S og V av bratt skråning, i N av blokk- rikt, krattbevokst terreng. Utstrekning ca 22 m NÖ/SV, 15 m NV/SÖ. Muligens kan noen av kultursporene henföres til den nyere tuft, eller en smie som skal ha ligget N for denne (ifölge Petter Dyrkorn). De funnförende stikk er vardet med skjörbrente steiner, funnet i stikket. Prövestikkene ble tatt innenfor uklart markerte ¿tufter¿, som har samme karakter, uklart avgrenset av stein på omkring 30 cm diameter, noen stikker såvidt opp av torv- en, samt enkelte större blokker, over 50 cm i diam. Tuftene synes være runde, evt. ovale, med en diam. på 2,5 - 3 m.